Hjemmesiden Familiesiden Reiser Hobbier -eBe- Data
Torunn Asgeir Vebjørn Eivor

    Foreldre og søsken

Mine foreldre er Asta og Gunnar Berg. 

Far ble født i 06.07.1921 som nr. 2 i en brødreflokk på 4 (nr. 2 fra høyre på bildet). Hans foreldre var Trygve (f. 20.06.1896, d. 07.06.1944) og Anna (f. Absalonsen) (f. 09.08.1898, d. okt. 1963) Berg. Fars brødre heter Trygve, Viggo og Rolf.

 

Mor ble født i 20.03.1922. Hennes foreldre var Magnus (f. 23.08.1895, d. 01.03.1958) og Bertha Gurine (f. Brakstad) (f. 24.11.1895, d. 09.09.1965) Mikkelsen. De ble gift 25.06.1921. Mor har ingen søsken.

 

Mine foreldre ble gift 15. mai 1946. vigselen skjedde i Johanneskirken i Bergen, der jeg selv også ble døpt og konfirmert. 

16.oktober 1947 fikk de sitt første barn, Tore. Dessverre døde han allerede 4. januar 1948. Den sannsynlige dødsårsaken er det vi i dag ville kalle krybbedød.

 

Det gikk like til 26. juni 1954 før jeg fikk søsken. Da ble Siren født. 

Siren er gift med Alf og har to døtre, Kristine (f. 1975) og Elisabeth (f. 1978). Dessuten har hun to barnebarn, Kristines Herman (f. 2000) og Sandra (f. 2003)

Siren drev i mange år to store barnehager i Bergen og på Sotra under det felles navnet "Kanutten". Hun var også en av initiativtakerne til PBL (Private barnehagers landsforbund) og satt i flere år i ledelsen for dette forbundet. Etter at hun solgte seg ut av barnehagedriften, har hun drevet eiendomsutvikling på Maurset.

Dessverre ble mine foreldre skilt i 1972. Mor bor fortsatt i Bergen, men far bosatte seg i Spania sammen med sin andre kone, Turid, tidlig på 1980-tallet. De har en sønn sammen, Rune. Forholdene da han var liten, førte til at vi ikke hadde kontakt med hverandre før han var i konfirmasjonsalderen. I voksen alder traff vi hverandre ved en del anledninger og hadde et greit forhold til hverandre, selv om kontakten var sporadisk. Han døde høsten 2008.

Vebjørn og farfar sommeren 2004Sommeren 2004 ble det klart at far var alvorlig syk, og utpå høstparten ble det konstatert lymfekreft. I midten av november trodde vi det var slutt, og Siren og jeg reiste på kort varsel til ham i Spania. Imidlertid kom han seg til igjen og ble utskrevet fra sykehuset. Natt til julaften klarte ikke hjertet hans mer, og han falt om og døde i sitt eget hjem, slik han selv hadde ønsket det. Etter å ha blitt kremert allerede neste dag, ble han gravlagt i Benalmádena i Spania våren 2005. Både Siren og jeg var til stede ved urnenedsettelsen. Der skulle vi tro at historien endte, men den gang ei. Høsten 2009 fikk vi plutselig vite at fars urne var blitt sendt hjem til Norge et par måneder i forveien og nå var satt ned i graven til hans sønn rune fra 2. ekteskap, på Eidsvåg gravplass i Bergen. Etter at Siren og jeg hadde fått fordøyd sjokket, er vi kommet til at det er godt at graven er mer tilgjengelig for oss enn den ville ha vært i Spania. Vi ber om at far nå får hvile i fred i sin nåværende grav.