Finland Enheter merket som museumslok/-vogn/-enhet kan være representert med flere bilder og utfyllende opplysninger under vedkommende museum. Her er de kun tatt med for å illustrere typen. Finland har i stor grad brukt ved som brensel for sine damplok. Lokene har derfor vært utstyrt med gnistfangere som har resultert i store og dominerende utblåsningsrør ("skorsteiner").
Tertiærspor (750 mm) Finland hadde tidligere flere lokale baner med 750 mm sporvidde, fortrinnsvis knyttet til tømmervirksomheten i de enorme finske skogene. Det er ikke kjent om noen av disse fremdeles eksisterer.
Finland er det eneste landet utenom Sovjetunionen, som har anskaffet russiskbygde ellok. Type Sr1 har vist seg robust og driftsikkert i mer enn 45 år, men vil i løpet av de kommende årene bli erstattet av moderne, sveitsisk- og tyskbygde lok. Alle finske ellok går på 25 kV 50 Hz vekselstrøm som også er driftsspenning på russisk side av grensen. Kun på grensen mot Sverige grenser de finske jernbanene til et annet strømsystem, men sporviddeforskjellen gjør flersystemslok enn så lenge uaktuelt.
Lokomotiver med forbrenningsmotor Bensinlokomotiver Små skiftelok med bensinmotor gjorde sitt inntog allerede i mellomkrigstiden og representerte et stort framskritt for arbeidsmiljøet på ulike skiftestasjoner. Ytelsen var imidlertid for liten for større oppgaver, og mange bensinlok ble bygget om til diesel da det ble utviklet små nok dieselmotorer. Bensinlokomotivene benyttet mekanisk kraftoverføring med gearkasse som på en bil.
Med utviklingen av dieselmotoren kunne arbeidet med å erstatte damplokomotivet for alvor begynne på [ennå] ikke elektrifiserte banestrekninger. På samme måte som med en bil er imidlertid diesellokomotivet avhengig av en mellomkopling for å overføre kraften fra dieselmotoren til hjulene. I diesellokomotivets barndom ble det forsøkt mange løsninger, som damp, trykkluft etc. Etter hvert ble man stående igjen med tre prinsipper for kraftoverføring, mekanisk (med gearkasse som på en vanlig bil), hydraulisk og elektrisk. Fra år 2000 og utover er det framfor alt elektrisk kraftoverføring som dominerer. Dieselmekaniske lokomotiver Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt som ute av bruk. Skiftetraktorer med mekanisk kraftoverføring kan imidlertid fortsatt finnes på museumsjernbaner.
Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Spesielt i Tyskland har man med suksess brukt hydraulisk kraftoverføring på lok med motorytelse opp til 2000hk. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i kraftoverføringen. På moderne, kraftige diesellok blir den imidlertid for svak, og hydraulisk kraftoverføring brukes i dag hovedsakelig på mindre og mellomstore skiftelok.
Et dieselelektrisk lok er i prinsippet et elektrisk lok som fører med seg sitt eget kraftverk (dieselmotoren). Dieselmotoren driver et strømaggregat s om leverer strøm til framdriftsmotorer montert med ulike typer oppheng på hjulakslingene. Dette er en teknologi som igjen åpner for duo-løsninger, altså kjøring både på strøm fra kontaktledning og på strøm produsert ombord. Dette vil overflødiggjøre lokskifte ved overgang mellom elektrifiserte og ikke-elektrifiserte strekninger - samt eliminere kjøring med forurensende diesellok på elektrifiserte baner. Det er derfor grunn til å tro at det rene dieselloket kommer til å forsvinne i løpet av et par tiår.
I dette avsnittet er det tatt med alle typer motorvogner i persontrafikk. Motorvogner som er ombygd til anleggs- og vedlikeholdsformål, finnes i avsnittet for anleggs- og vedlikeholdsmateriell.
I dette avsnittet er det tatt med alle typer vogner for loktrukne persontog. Mellom- og styrevogner for motorvogntog finnes i avsnittet for Motorvogner. Foruten de egentlige personvognene er det i dette avsnittet også tatt med reisegods-, konduktør-, post- og bilvogner som brukes i persontog.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer (inkludert sporveislinjer), både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kategorier: Elrevisjonsmateriell brukes til arbeider på kontaktledning og tilknyttede elektriske anlegg. Materiellet er av sikkerhetsgrunner påmontert jordingspantografer som leder strøm direkte fra kontaktledningen til skinnene, dersom ledningen ved et uhell plutselig skulle bli spenningsførende. Det finnes både motorisert og ikke-motorisert revisjonsmateriell. I Finland har man lenge benyttet ombygde vogner som er utrangert fra persontrafikken.
Lastetraktorene - ofte også kalt motortraller - er jernbanens alt-mulig-maskiner. De er utstyrt med lasteplan og vinsj og kan påmonteres ulike typer snøryddingsmateriell eller jordingspantograf. De eldste typene var små og kunne bare trekke lette tilhengere. Førerhuset på disse hadde kun plass til føreren, til nød med en hjelpemann, og lastekapasiteten var svært begrenset. De nyere typene har førerhus med god plass til et større mannskap, også egnet som hvile- og spiserom. De har stor lastekapasitet og kan trekke opptil flere fullastede jernbanevogner. Behovet for lok eller skiftetraktorer som trekkraft for anleggs- og vedlikeholdsarbeid faller dermed i stor grad bort. Det samme gjelder dresiner og inspeksjonskjøretøyer.
Dresiner og inspeksjonskjøretøyer Dresiner kan være alt fra enkle hånd- eller pedaldrevne kjøretøyer til motoriserte mannskapstransportvogner. De brukes til inspeksjons av spor og kontaktledning eller til transport av mannskap og verktøy. For ulike behov hos høyere jernbanefunksjonærer fantes det tidligere også spesielle inspeksjonsbiler, ofte svært luksuriøse. Denne materiellgruppen er stort sett gått ut av bruk, og funksjonene ivaretas med lastetraktorer (Se ovenfor!).
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Norway - Building and maintenance, foreign units / Norwegen - Ausländisches Baumateriell / Noruega - Unidades etranjeros de construcción y de mantenimiento / Норвегия - Иностранные oбслуживание рельса) (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Photogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 22.05.2022 |