Bordeaux: Trams

Bordeaux fikk sin første, hestedrevne sporveislinje i 1880. Sporvidden var 1435 mm (normalspor). I de påfølgende årene ble linjen forlenget, og det ble bygget nye linjer slik at nettet i 1891 omfattet en total strekning på nesten fire mil. I 1893 begynte et nytt selskap å bygge elektrisk drevne sporveislinjer ut til forstedene. Disse var imidlertid metersporet (1000 mm), og samtrafikk med bysporveien var derfor utelukket.

Også bysporveien ble elektrifisert, men da man ikke ønsket kontaktledning montert i bykjernen, valgte man å legge strømskinne i selve gatelegemet. Elektrifiseringen begynte i 1900 og ble fullført få år etterpå. Ulempen med to separate sporveissystemer ble stadig mer åpenlys, og i 1920 begynte man å bygge forstadslinjene om til normalspor, et arbeid som var fullført i 1939. Begge selskapene var da slått sammen til ett kommunalt selskap for kollektivtrafikk, og sporveisnettet omfattet 38 linjer fordelt på ca. 20 mils lengde. Pga. de to ulike systemene for strømopptak måtte sporvognene ha både pantograf for kontaktledning og slepesko for strømskinne.

I 1947 vedtok bystyret å avvikle sporveisdriften, og den siste linjen ble nedlagt i 1958. Nå skulle bussene råde grunnen. På midten av 1990-tallet var imidlertid bussenes utilstrekkelighet blitt så åpenbar at bystyret i 1997 vedtok å bygge et nytt sporveissystem, og i 2003 kunne den første linjen begynne driften, med 1435 mm sporvidde (normalspor). Etter få år sto ytterligere to linjer klare, og nettet omfattet bortimot 4,5 mil sporlengde og 90 holdeplasser. Det foreligger konkrete planer for forlengelse av eksisterende linjer, samt bygging av en fjerde sporveislinje. I tillegg planlegges det 2-systemsdrift med sporvogner som skal kunne kjøre til forstedene på SNCFs linjer. Alt tyder på at trikken har vendt tilbake til Bordeaux for å bli.

Fremdeles er kontaktledning uønsket i bykjernen, og man har på ny lagt ned strømskinner i gatelegemet. Strømskinnene er delt i korte seksjoner, og det er kun strøm i skinnen når det faktisk befinner seg en trikk på seksjonen, dette for å sikre fotgjengere og annen trafikk. Utenfor bykjernen brukes det kontaktledning, og også dagens sporvogner har både strømavtaker på taket og slepesko på undersiden.

Last update: 05.01.2021