Riga Trikk og trolleybuss Miljøvennlige, elektriske transportformer dominerer kollektivtransporten i Riga. Både trikk og trolleybuss trafikkerer samtlige ruter med høy passasjerpågang og avganger med få minutters mellomrom. Dieselbusser spiller en underordnet rolle og er henvist til ruter med trafikkgunnlag som (foreløpig) er for svakt for elektrifisering. På disse rutene vil det antakelig bli satt inn ladbare elbusser etter hvert. NB! Første siffer i sporvognenes og trolleybussene nummer forteller hvilket depot vognen er tilordnet. Det egentlige vognnummeret er de fire siste sifrene. Vognene er derfor oppført nedenfor uten å ta hensyn til førstesifferet. Likestrøm, 600 V (kontaktledning) Den første, hestetrukne sporveislinjen i Riga åpnet i 1884. Kildene sier ikke noe om sporvidden, men det antas at sporvidden var den same da som nå, 1524 mm (russisk bredspor) da Latvia var en del av det russiske imperiet. Elektrifiseringen satte inn i 1900 og var gjennomført få år etter. I årene fram mot 1. verdenskrig ble det åpnet en rekke nye sporveislinjer. Begge verdenskrigene medførte stor slitasje på Rigas sporveier, og etter begge krigene måtte man konsentrere seg om å sette i stand igjen det som var ødelagt. På 1950- og 1960-tallet ble sporveien i Riga rammet av den samme tankegangen som rammet mange andre sporveisnett i det daværende Sovjetunionen, nemlig at den sporbundne trafikken i bykjernene skulle erstattes av skinneløs sporvei. Trikken skulle betjene de ytre bydelene, og på en rekke linjer ble trikken derfor erstattet av trolleybuss. Denne utviklingen fortsatte til 1984 da det igjen ble åpnet en ny sporveislinje i Riga, og trikken ble heller aldri fordrevet helt fra byens sentrum. I senere år har trikken gjenerobret gammelt terreng, og det skal være åpnet nye strekninger ut i forstedene. Det skal også foreligge planer om ytterligere utvidelser av sporveisnettet som i 2022 består av åtte linjer med en samlet linjelengde på 18,2 mil. Riga og Daugavpils, også i Latvia, er de siste byene i Europa som har holdt fast ved trolleystenger for å hente strøm fra kontaktledningen, og fram til 2010 var fremdeles tsjekkoslovakiskbygde vogner fra sovjettiden enerådende i Riga, om enn i modernisert form. Riga har imidlertid fra 2010 og utover anskaffet nye, lavgulvs koda-vogner med moderne ettbens strømavtakere. I det hele tatt framstår Rigas sporvei som både moderne og velholdt, hva både skinnegang og rullende materiell angår, og alt tyder på at byen satser på sporveien som ryggraden i kollektivtrafikken også for framtiden. Vogner i ordinær persontrafikk
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Elektrisk materiell Elektrisk drevet anleggs- og vedlikeholdsmateriell består hovedsakelig av tidligere trafikkvogner som er ombygd til nytt formål etter utrangering som trafikkvogner. Kun ombygde T3SU og T3M er observert.
Den første skinneløse sporveislinjen i Riga ble åpnet i 1947. Tanken var her som ellers i den daværende Sovjetunionen at den skinneløse sporveien skulle erstatte den skinnegående i de indre bydelene for på den måten å få en mer fleksibel trafikkavikling i bykjernen. At trolleybussen ble regnet som skinneløs sporvei, ikke som buss, framgår av det faktum at de ikke fikk registreringsskilter som ordinære busser, kun internnumre på samme måte som sporvogner. De fortsatt registrert på samme måte, altså som skinneløse trikker, ikke som busser. Omleggingen fra skinnegående til skinneløs sporvei besto, siden trolleybusslinjene i hovedsak fulgte de samme traséene som trikkelinjene de erstattet, i fjerning av skinnene og montering av en ekstra kontaktledning for jordingsstrømmen. Den øvrige, elektriske infrastrukturen kunne brukes som den var. Etter hvert ble det bygget ut trolleybussliner også til områder som ikke hadde hatt sporvei tidligere, nå på bekostning av dieselbussforbindelser. I senere år har trolleybussen tatt ytterligere trafikkandeler fra dieselbussene ved at man har tatt i bruk duovogner som kan kjøre videre på dieselmotorer eller sågar hydrogendrevne brenselsceller der kontaktledningen tar slutt. Linjenettet omfatter i 2022 20 linjer med en total linjelengde på hele 32,3 mil. Trolleybussnettet i Riga omfatter nå (2022) 21 linjer med en samlet linjelengde på 32,3 mil. Trolleybussen anses ikke lenger som en konkurrent, men som et supplement til den skinnegående sporveien. Samtlige vogner fra sovjetperioden er for lengst utrangert, og fra 2005 og utover har vognparken gjennomgått en total fornyelse med moderne lavgulvsvogner. Riga satser helt klart på miljøvennlig, elektrisk kollektivtrafikk. Nye linjer vil antakelig bli anlagt, og bruken av duovogner, eventuelt av akkumulatortrolleybusser, vil fortrenge dieselbussene ytterligere. Noen av linjene med størst passasjergrunnlag vil kunne bli konvertert til skinnegående sporvei, men alt i alt synes trolleybussens framtid sikret. Likestrøm, 600 V (kontaktledning)
Duovogner 600 V = (kontaktledning) / diesel
600 V = (kontaktledning) / hydrogen Riga er den første byen i hele verden, som har satt hydrogendrevne duo-trolleybusser i ordinær trafikk. Etter en rekke problemer med å få hydrogendriften til å fungere kom vognene i trafikk i mars 2020, mer enn to år forsinket i forhold til de opprinnelige planene. 10 vogner er nå i trafikk, men det er ennå (i 2022) for tidlig å gi noen vurdering av hvorvidt dette prosjektet kan bedømmes som vellykket. Under mitt besøk ble kun én hydrogen-duovogn observert. Vognene er også utstyrt med en hjelpeakkumulator for tomkjøring med redusert hastighet, med inntil 12 km rekkevidde.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): (Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея) |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 25.03.2023 |