|
|
Nederland*
Nederlands første jernbane ble åpnet så tidlig som i 1839. To lok ble levert til åpningen, "de Arend" ("Ørnen") og "de Snelheid" ("Farten"). Åpningstoget 20. september ble trukket av "de Arend". Sporvidden var usedvanlige 1945 mm, antakelig den bredeste som noensinne har vært benyttet. Etter hvert som det ble klart at samtlige naboland satset på normalspor (1435 mm), vant normalsporet innpass også i Nederland, ikke minst med tanke på den voksende, internasjonale trafikken. Den siste bredsporlinjen ble bygget om til normalspor i 1865. Nederland har internasjonal trafikk til sine to naboland, Belgia og Tyskland - samt, via Belgia, til Luxemburg og Frankrike.
Elektrifiseringen av Nederlands jernbaner begynte
i 1908. Den første linjen mellom Rotterdam og Haag ble elektrifisert med
lavfrekvent 10 kV vekselstrøm. For den videre elektrifiseringen valgte man
imidlertid å satse på 1500 V likestrøm etter mønster fra Frankrike og
Storbritannia. Også linjen mellom Rotterdam og Haag ble omkoplet til 1500 V
likestrøm. I 2003 var nærmere 74 % av det nederlandske jernbanenettet
elektrifisert. Kun på sidelinjer med liten trafikk brukes det dieselmateriell. I
nyere tid har man igjen begynt å elektrifisere med vekselstrøm, nemlig på de nye
høyhastighetslinjene som kjører på 25 kV vekselstrøm med en frekvens på 50 Hz,
såkalt industristrøm. Noen allmenn overgang til vekselstrøm er foreløpig ikke
planlagt, men samtlige linjer forberedes for muligheten etter hvert som
kontaktledning og annen infrastruktur må saneres, og nyere lok og motorvogner er
også forberedt for framtidig overgang til 25 kV vekselstrøm. Det finnes også flerstrømsmateriell for kjøring over grensene til nabolandene med andre
strømsystemer.
Nederland har et av verdens mest finmaskede jernbanenett. For å få sporgeometrien til å gå opp rundt de større stasjonene kreves det avanserte løsninger, i blant også noen mer spesielle. Det er ikke mange steder (utenom USA) man finner at to dobbeltsporete linjer krysser hverandre i et 90 graders plankryss. Det er imidlertid tilfelle i Utrecht.
NB! For å unngå eventuelle misforståelser: Jernbane heter Spoorweg (direkte oversatt: sporvei) på nederlandsk. Det som på de skandinaviske språk heter sporvei, heter på nederlandsk Tramweg (direkte oversatt: trikkevei).
(Locomotives / Lokomotiven / Locomotoras / Локомотивы)
(Multiple units / Triebwagen / Unidades eléctricas y térmicas / Электрические и дизельные поезда)
(Coaches and wagons / Person- und Güterwagen / Vagones de personas y de cargas / Фургоны пассажирские и товаров)
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
(Building and maintenance / Baumateriell / Unidades de construcción y de mantenimiento / Oбслуживание рельса)
(Foreign trains / Ausländische Züge / Trenes etranjeros / Иностранные поезда)
(Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поезда ветерана и музея)
(Trams and metros / Straßen- und U-Bahnen / Tranvias y subterraneos / Трамваи и метро)
(Trolleybusses / O-Buße / Trolebusse / Троллейбусы)
* NB! Nederlandsk jernbanemateriell fotografert utenfor Nederland (landsnavn i kursiv) kan være representert med flere bilder i kapittel for utenlandske tog i landet der det er fotografert.