Norge Industri- og gruvebaner etc. En rekke større og mindre industribedrifter bygde tidligere egne, bedriftsinterne jernbanenett. Mest kjent er gruvebanene som skriver sin historie helt tilbake til 1500-tallet. Det første lokomotivet (Trevithick 1804) ble også bygget for en gruvebane. En del industribaner ble bygget som helt isolerte anlegg, ofte med sporvidder få eller ingen andre benyttet, og tjente kun bedriftsintern transport. Andre hadde forbindelse ut til det ordinære jernbanenettet, og det var tidvis en intens utveksling av godsvogner. I noen tilfeller hadde industribanens lokomotiver også godkjennelse for kjøring på det ordinære nettet. De fleste norske industri- og gruvebanene er nå nedlagt, men noen, f.eks. Borregaard i Sarpsborg, lever i beste velgående. Alfr. Andersens jernstøperi på Torstrand i Larvik hadde et omfattende internt spornett, opprinnelig bygd med CAP-spor (1067 mm), men ombygd til normalspor da Vestfoldbanen ble ombygd. Provisoriske skiftelok (ombygde, eldre lastebiler) sto for den interne skiftingen. Det var sporforbindelse til Vestfoldbanen på Torstrand, like vest for Lågen, og omfattende vognutveksling. Bedriften ble nedlagt ca. år 2000. Intet av internmateriellet er bevart.
Borregaard ASA, Sarpsborg
Follum Bruk er en trevarebedrift, tidligere eid av Norske Skog, som ligger litt nord for Hønefoss sentrum, langs Henslinjen som går ut fra Hønefoss stasjon. Bruket har et kort, normalsporet bedriftsnett som betjenes av et bedriftsinternt, radiostyrt skiftelok. Bedriften har sporforbindelse til Henslinjen (Ransfjordbanen), og det går jevnlig tog til og fra bedriften.
Geithus Papirfabrikk - Union AS Union AS hadde et omfattende spornett på papirfabrikken på Geithus i Modum kommune. Nettet var ikke elektrifisert, og på grunn av brannfaren ble det benyttet et dampakkumulatorlok til den interne skiftingen. Etter at jernbanedriften på fabrikken opphørte, ble loket overlatt til Norsk Jernbaneklubb som har tatt var på det og stilt det ut på Kløftefoss på Krøderbanen.
Bergverksdrift på kobbermalm nær dagens Kongsberg er kjent tilbake til 1400-tallet. Omkring 1540 var det drift på sølvholdig blymalm i området. Den første rene sølvforekomsten ble funnet av to barn som var ute og gjette krøtter på vårparten i 1623. Høsten 1623 får kong Christian 4. beskjed om sølvfunnet som er gjort i Norge, stattholderen setter umiddelbart i gang Sølvverket på Kongsberg. En jernbane ble anlagt på 1800-tallet, den første tiden medtraller som ble skjøvet for hånd, senere med lokomotiver. Sporvidden er 1000 mm (meterspor). Gruvebanen hadde aldri sporforbindelse til det nasjonale jernbanenettet. Gruvedriften ble nedlagt i 1958 etter at sølvforekomsten var uttømt. Deler av gruvebanen brukes i dag til å frakte turister til/fra omvisninger i gruven, og flere lok samt en del vogner er bevart og utstilt i gruvegangene.
Larvik Impregneringskompani, Larvik "Impregneringen" er Norges største produsent av impregnert trevirke og befinner seg på industriområdet Øya, like ved munningen av Lågen. Sporvidden er 1067 mm (CAP-spor), og inntil Vestfoldbanen ble bygd om til normalspor, var det omfattende vognutveksling via Øya-sporet som går ut fra Vestfoldbanen på Torstrand, like vest for Lågen. Internnettet ble aldri ombygd til normalspor, men for å betjene bedrifter som lå lengre ute, ble det lagt inn en gjennomgående tredje skinne på en del av nettet, og normalsporete vogner ble lastet opp her. "Impregneringen" hadde flere lok, og et av dem er bevart av Setesdalsbanen på Grovane. Den skinnegående interntransporten opphørte på begynnelsen av 2000-tallet, og også det gjennomgående normalsporet ble fjernet omtrent samtidig.
Rjukan Salpeterfabrikk - Norsk Hydro Salpeterfabrikken på Rjukan var utgangspunktet for hele oppbyggingen av industrieventyret Norsk Hydro. Transporten av både råstoff og ferdig kunstgjødsel foregikk med Rjukanbanen, men fabrikken sto selv for skiftingen inne på fabrikkområdet. Eksplosjonsfaren gjorde at det interne linjenettet ikke ble elektrifisert. I stedet ble det benyttet et dampakkumulatorlok. Etter at jernbanedriften på fabrikken opphørte, ble loket overlatt til Norsk Jernbanemuseum som har tatt vare på det og stilt det ut i en av hallene på museumsområdet.
Spenncon er Norges største leverandør av betongelementer, både bygningselementer og jernbanesviller. Fabrikken på Hensmoen nord for Hønefoss har to atskilte spornett med sporvidde 600 mm. Om det fortsatt (i 2015) finnes lok i drift, vites ikke. Det finnes noen meter med normalspor i en av lagerhallene, med forbindelse ut til Henslinjen (Ransfjordbanen) og videre mot Hønefoss, og det går jevnlig tog til og fra bedriften.
Vinstra Kraftselskap hadde i mange år et lite lok inne på bedriftsområdet. Etter utrangering ble det overtatt av en gruppe som kaller seg "Jernbanens Venner" og utstilt på Otta stasjon.
De kan ikke kalles jernbaner i egentlig forstand, men siden de vitterlig består av en skinnegang der det kjøres en vogn, normalt med jernbanehjul, tas de likevel med på denne siden: Langs hele den norske kysten finnes det et utall helt isolerte trallebaner for utsetting og opptaking av større eller mindre båter. De har det felles at de er korte, oftest bredsporete og har bare én, ofte hjemmesnekret, vogn. Vognen trekkes opp og bremses når den skal ned, ved hjelp av en stålvaier på et gangspill, ofte håndsveivet, men kan også være drevet av en elektro- eller liten dieselmotor.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 10.04.2021 |