-eBe-

  

DDR

De fleste bildene på denne siden er tatt under mitt opphold som fagforeningsobservatør i daværende DDR, den delen av Tyskland som nå utgjør delstatene Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin (minus tidligere Vest-Berlin), Sachsen-Anhalt, Sachsen og Thüringen. Hvis du vil vite mer, er du velkommen til å lese min dagbok fra oppholdet.

I likhet med de andre kommuniststyrte landene i Sentral- og Øst-Europa håndhevet DDR et strengt fotoforbud ved jernbanene. Man kunne imidlertid få fototillatelse etter søknad til Transportministeriet. Etter hvert ble det så stor pågang etter slike tillatelser at ordningen ble for vanskelig å håndheve, og fotoforbudet ble opphevet i april 1989.

DDR hadde grensekryssende trafikk til Tsjekkoslovakia (nåværende Slovakia og Tsjekkia), Polen og Vest-Tyskland, med ferge også til Danmark og Sverige. Det var også gjennomgående direktetog til Sovjetunionen og Ungarn, periodevis også til Østerrike. Togene til Danmark, Sverige, Østerrike og Vest-Tyskland var forbeholdt utenlandske statsborgere og spesielt privilegerte DDR-borgere, og det ble ført streng kontroll med passasjerene på disse togene. Spesielt togene til Vest-Tyskland (og Vest-Berlin) var underlagt et rigid kontrollregime, og det var strenge straffer for dem som ikke fulgte reglene til punkt og prikke. Også utenlandske statsborgere kunne lett få problemer her.

De politiske endringene i Tyskland i 1989-90 medførte at et stort antall østtyske lok ble tilgjengelig også i den vestlige delen av landet. spesielt ble de såkalte "Schienentrabis", type 143, raskt tildelt oppgaver i vest. Også "Ludmilla", de sovjetiskbygde diesellokene type 132, ble i stor grad tatt i bruk også i vest. Den store tilgangen av østtyske lok medførte et nesten 10 års moratorium i lokanskaffelsen hos DB, noe som tvang den tyske lokindustrien til forsert innovasjon for å være konkurransedyktig når DB igjen måtte fornye lokparken, I 1994 ble de to tyske statsbaneselskapene fusjonert til ett nytt, halvstatlig aksjeselskap, DBAG (i dagligtale DB). DR-bilder fra etter den tyske gjenforeningen i 1990 ligger på de ordinære sidene for vedkommende materielltype.

bullet

Lokomotiver

bullet

Motorvogner

bullet

Vogner

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lokomotiver

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Diesellokomotiver

Så sent som høsten 1989 kunne man fremdeles treffe på damplok i arbeids- og godstog på normalspornettet i DDR. De rekonstruerte typene 52 og 58 var av de aller siste damploktypene i drift i større antall. På smalsporbanene var dampdrift fortsatt det normale. På disse banene overlevde dampdriften de politiske omveltningene i 1989-90 og er fremdeles en stor turistattraksjon.

DR 52.8015 (Rekonstruert krigstype 52 "Stortysker") og 106.029

Elsterwerda, sept. 1989

DR 52.8015 og 106.029

Elsterwerda, sept. 1989

DR 58.3038 (Rekonstruert type 58)

Riesa, mai 1989

900 mm

900 mm er en svært uvanlig sporvidde. I DDR var den kun brukt på banen mellom Bad Doberan og Kühlungsborn på Østersjøkysten, samt på gruvebanen til urangruveselskapet SDAG Wismut.

DR 99.2321 (ex 99.321) [O&K 1932]

Goethestraße, Bad Doberan, 1985

DR 99.2321

Goethestraße, Bad Doberan, 1985

DR 99.2321

Goethestraße, Bad Doberan, 1985

DR 99.2322 (ex 99.322)

Bad Doberan Bhf., mai 1989

DR 99.2323 (ex 99.323)

Mellom Bad Doberan Stadmitte og Bad Doberan Bhf., mai 1989

Tertiærspor (750 mm)

DDR hadde en rekke lokale baner med 750 mm sporvidde, spesielt i regionene Dresden, Karl-Marx-Stadt (begge i nåværende Sachsen) og Rostock (i nåværende Mecklenburg-Vorpommern). Den antakelig mest kjente er smalspornettet på øya Rügen på Østersjøkysten. Mange av disse banene levde på lånt tid, og noen av dem måtte innstille driften etter den tyske gjenforeningen i 1990. De fleste overlevde imidlertid og har blomstret opp igjen i de påfølgende årene.

DR 99.1731 (750mm sporvidde)

Bortsdorf (Sachsen), apr. 1989

Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning)

DR 218.019.

Dresden Hbf., mars 1990. Loket ble like etter tatt ut av aktiv tjeneste og er bevart ved jernbanemuseet i Dresden.

DR 218.019, 106.810 og et type 119

Dresden Hbf., mars 1990

DR 242.076

Luckenwalde, juni 1989

DR 242.076

Luckenwalde, juni 1989

DR 242.128

Naumburg, 10.09.1989

DR 250.081

Dresden, jan. 1990

DR 250.083. Typen fikk oppnavnet "Kabelcontainer", pga. utseendet.

Sept. 1989

DR 250.242

Mellom Naumburg og Halle, 10.09.1989

DR 250.272

Nær Wünsdorf, 19.06.1990

DR 250.272

Nær Wünsdorf, 19.06.1990

DR "Schienen-Trabi" 243.002.

Luckenwalde, desember 1989

DR 243.002, førerplass med Thomas Justus

Luckenwalde, desember 1989

DR 243.015

Naumburg, 10.09.1989

DR 243.228

August 1989

DR 243.365

Glasower Damm, juni 1989 med "toget "Vindobona", ekspresstog Berlin-Wien

DR 243.820

Naumburg, 10.09.1989

DR 243.891. I bakgrunnen flere 243-lok og et type 119.

Dresden Hbf., sept. 1989

DR 243.898

Blönsdorf, aug. 1989

DR type 243 og 106 (i bakgrunnen)

Berlin, september 1989

Diesellokomotiver

bullet

Dieselmekaniske lokomotiver

bullet

Dieselhydrauliske lokomotiver

bullet

Dieselelektriske lokomotiver

Dieselmekaniske lokomotiver

Feltbanespor (600 mm)

DDR hadde en stor teglindustri og enorme forekomster av velegnet leire som råstoff for denne industrien. Mange av leirebruddene lå i umiddelbar nærhet av teglverkene, og leiren ble fraktet til teglverk eller til eventuell omlastingsplass med lette, smalsporete baner. Sporene var lagt rett på bakken i seksjoner, omtrent som modelljernbanespor, på samme måte som feltbanene ved fronten under de to verdenskrigene, og de kunne lett tas opp og flyttes ved behov. Den vanlige sporvidden var 600 mm. Lokene var typiske Feldbahnlokomotiven, og leiren ble fraktet i tippvagger. Teglverkene har overlevd den tyske gjenforeningen i 1990. Om feltbanene i leirebruddene fortsatt eksisterer, vites ikke.

Feltbanelok av DDR-produksjon

Omlastingsplassen for leirebruddet ved Höngeda, 05.09.1998

Feltbanelok av DDR-produksjon

Omlastingsplassen for leirebruddet ved Höngeda, 05.09.1998

Dieselhydrauliske lokomotiver

Etter COMECON-reglene hadde ikke DDR lov itl å bygge diesellok på over 2000 hk. Dette omgikk man ved å bygge dem med mindre motorer og så remotorisere dem kort tid etter at de var satt i drift. Originalmotorene ble så overført til typene 110 og 112 som dermed ble type 114. Dette gikk stort sett helt fint, inntil ubalansen i vareutvekslingen mellom DDR og Sovjetunionen tvang DDR til å ta imot sovjetiskbygde dieselelektriske lok i bytte for sine eksportvarer. Også type 119 var et resultat av ubalanse i vareutveksling, denne gangen med Romania. Lokene skulle bygges etter østtyske tegninger, men rumenerne gjorde tingene "på sin egen måte", og lokene fikk raskt tilnavn som "U-Boot" (u-båt) og "Karpatenschreck" (Marerittet fra Karpatene). Begge deler henspilte på kvaliteten. I praksis måtte lokene bygges fullstendig om i DDR for å bli funksjonsdyktige.

DR 106.029 (som el-revisjonslok) og 52.8015.

Type 106 var DDRs mest tallrike skiftelok, bygget i langt over 1000 stk. bare for DR, også i en versjon med russisk bredspor for skifting av godsvogner til jernbanefergen i Mukran på Rügen.

Elsterwerda, sept. 1989

DR 106.810, type 119 (bakenfor på samme spor) og 218.019

Dresden Hbf., mars 1990

WPW 106.1. Samme type som DRs type 106.

I tillegg til DRs lok av denne typen ble det bygget en rekke lok til ulike industribedrifter for skifting og transport på bedriftsområdene.

Waldorf, 08.09.1989

DR 110.082

Straußfurt, 20.06.1990

DR 112.292

Schleusingen, sept. 1989

DR 112.318

Erfurt, 08.09.1989

DR 112.329

Bad Doberan, mai 1989

DR 114.622

Probstzella, 09.09.1989

DR 118.260

Dresden, sept. 1989.

DR 118.350

Zittau, apr. 1989

DR 118.548. Dette loket var reservert DDRs regjeringstog. Etter Honneckers fall ble det frigitt til ordinær drift.

Schönefeldt, Berlin, slutten av oktober 1989

DR 118.550

Sept. 1989

DR 118.614

Rennsteig, sept. 1989

DR 118.614

Rennsteig, sept. 1989

DR 118.631

Suhl, mai 1990

DR 118.652

Zittau, apr. 1989

DR 118.708

Suhl, mai 1990

DR 118.710

Hirschbach, sept. 1989

DR 118.710

Suhl-Friedberg, sept. 1989

DR 118.723

Jüterbog, juni 1989

DR 118.751 med dobbeltdekkertog

Rennsteig, 09.09.1989

DR 118.751

Rennsteig, 09.09.1989

DR 118.792

Luckenwalde, des. 1989

DR 118.793

Nær Luckenwalde, apr. 1989

DR 118.801

Themar, sept. 1989

DR 118.801

Rennsteig, 09.09.1989

DR 119.057 og 132.397

Dresden, des. 1989

DR 119.132

Obstfeldeschmiede, 09.09.1989

DR 119.142

Dresden, mai 1990

Dieselelektriske lokomotiver

DR 119.057 og 132.397

Dresden, des. 1989

DR type 132 og godsvogner

Eisenach, 08.09.1989

DR 132.054

Thürongen, sept. 1989

DR 132.063

Oberhof, 08.09.1989

DR 132.174

Schönefeldt, Berlin, des. 1989

DR 132.482

Suhl, 22.06.1990

DR 132.505

Themar, sept. 1989

Motorvogner

bullet

Elektriske motorvogner

bullet

Dieselmotorvogner

Elektriske motorvogner

bullet

Likestrøm, 600 V = (kontaktledning)

bullet

Likestrøm, 750 V = (strømskinne)

Likestrøm, 600 V = (kontaktledning)

Strekningen Lichtenhain - Cursdorf i Schwarzatal i Thüringen ble opprinnelig trafikkert med sporvogner. Den ble derfor elektrifisert med det for sporveier vanligste strømsystemet i mellomkrigstiden, 600 V likestrøm i kontaktledning. To av de opprinnelige vognene fra 1923 er fremdeles i trafikk, men i sterkt ombygget stand og full jernbanebredde. Den eneste gjenværende tilhengeren brukes som forsterkningsvogn på kabelbanen på høytrafikkdager. DDR vurderte aldri å endre linjens strømsystem.

DR 279.203 (600V=) på Oberweißbacher Bergbahn, fjellstrekningen

Lichtenhain, 09.09.1989

DR 279.203

Lichtenhain, 09.09.1989. Sporet til venstre fører inn til en overføringsplattform på kabelbanen,

DR 279.203, interiør i førerhytten

Cursdorf, 09.09.1989

Utrangert motorvogn som feriehytte for jernbanefolk i Thüringer Wald

Lichtenhain, 09.09.1989

DR EB188.513, brukes som ekstra personvogn på Oberweissbacher Bergbahn på store trafikkdager.

Lichtenhain, 09.09.1989

Likestrøm, 750 V = (strømskinne)

Da elektrifiseringen av lokaltrafikken i Berlin begynte i 1924, valgte man å bruke 750 V likestrøm i strømskinne, dels fordi vekselstrømteknologien ennå ble ansett som for ustabil, dels for å unngå skjemmende kontaktledning. Samtidig ville man kunne kunne få en synergi med sporvei og t-bane (U-Bahn) som også kjørte på samme spenning. Så lenge all øvrig jernbanetrafikk gikk med damp og senere diesel, var denne løsningen uproblematisk. Andre tog kunne uten videre benytte S-banesporene. DDR var imidlertid begynt å elektrifisere det øvrige jernbanenettet i Berlin med 15 kV vekselstrøm. Dette innebar at man også måtte ta grep for å isolere S-banesporene fra det øvrige nettet for å unngå konflikt mellom de to strømsystemene.

De gul-røde S-banetogene er på mange måter ikoniske for Berlin, og forsøk på å endre farge er blitt møtt med høylydte protester. Riktignok ble gulfargen faset ut i Øst-Berlin i DDRs senere år, noe som skyldtes mangel på tilgjengelighet. Helt på slutten av DDRs eksistens ble det satt i drift en helt ny vogntype, type 270, senere DBs type 485. De ble malt skinnende helrøde for å markere at de innevarslet en ny, sosialistisk giv for S-banen (Etter at de to delene av byen ble gjenforent, varte det imidlertid ikke lenger før DB etterkom folkekravet og sørget for at alle tog fikk de tradisjonelle fargene. "Honnecker-togene" viste seg forresten å være en så vellykket konstruksjon at type 480 som BVG hadde utviklet, ikke ble bygget videre.).

Delingen av Berlin medførte at de eldste vogntypene fikk en unormalt lang driftstid, og etter gjenforeningen sørget man for at en rekke av de eldste vognene ble tatt vare på for ettertiden.

DR type 274

Schönefeldt, 11.09.1989

DR 277.063

Schönefeldt, apr. 1990

DR 277.063

Schönefeldt, apr. 1990

DR type 277.751 - "reko", modernisert utgave av type 277.

Alexanderplatz, Berlin, 19.06.1990

Dieselmotorvogner

bullet

Dieselmekaniske motorvogner

bullet

Dieselhydrauliske motorvogner

Dieselmekaniske motorvogner

For å kunne opprettholde persontrafikken på sidebaner med lavt passasjertall utvikler DR på begynnelsen av 1960-tallet lette, 2-akslete motorvogner etter mønster av de vesttyske skinnebussene. Passasjerene fikk raskt et hat-/kjærlighetsforhold til disse enkle og samtidig robuste motorvognene og deres styrevogner, og de fikk oppnavn som "Ferkeltaxen" ("Grisedrosjer" - etter mangelen på komfort) og "Blutblasen" ("Blodblemmer" - etter den blodrøde fargen - spesielt når de gikk flere i tog). Type VT2.09, senere type 171 og 172, viste seg å være driftssikre og pålitelige vogner, og mange av dem var i drift i både 10 og 15 år etter at DDR var blitt historie.

DR 172.147

Schnepfenthal, 08.09.1989

Styrevogn til type 172

Schnepfenthal, 08.09.1989

Dieselhydrauliske motorvogner

Myndighetene i DDR hadde et sterkt behov for å vise seg utad som en moderne og framtidsrettet stat, også på jernbanesektoren. For de internasjonale prestisjetogene utviklet man midt på 1960-tallet derfor et elegant, luksuriøst motorvogntog som ikke sto tilbake for noe vestlig tog. Faktisk er vel DRs type SVT18.16, sener 175, en av de mest elegante motorvogntypene som noen gang har vært bygget. Dessverre medførte den økonomiske utviklingen i DDR at DR ikke maktet å vedlikeholde disse elegante togene. Siden 1981 ble de kun brukt innenlands, og i 1990 var kun ett av dem igjen i ordinær drift. Flere eksemplarer er imidlertid bevart som museums- og veterantog.

DR 175.019, siste av type "Görlitz" i ordinær drift. Settet er bevart som museumstog (Se "Tyskland - Veterantog og jernbanemuseer"!)

Jänickendorf, mai 1990

DR 175.019

Jänickendorf, mai 1990

DR 175.019

Jänickendorf, mai 1990

DR 175.019

Alexanderplatz, Berlin, mai 1990

DR 175.019

Alexanderplatz, Berlin, mai 1990

DR 175.019 - førerplassen

Mai 1990

Vogner

bullet

Persontogvogner

bullet

Godsvogner

Persontogvogner

DR dobbeldekkertog

Rennsteig, 09.09.1989

DR reisegodsvogn

Naumburg, 10.09.1989

Godsvogner

DR godstog på vei inn i Brandleitetunnel, DDRs lengste jernbanetunnel

Oberhof, 09.09.1989

DR godstog

Naumburg, 10.09.1989

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer (inkludert sporveislinjer), både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det delt opp i følgende kategorier:

bullet

Elrevisjonsmateriell = materiell til bruk ved montering/vedlikehold av kontaktledning og tilknyttede elektriske installasjoner

bullet

Materiell for anlegg og vedlikehold av banelegeme og skinnegang

bullet

Snørydding

Elrevisjonsmateriell

Elrevisjonsmateriell brukes til montasje- og reparasjonsarbeider på kontaktledning og tilknyttede elektriske anlegg. Materiellet er av sikkerhetsgrunner påmontert jordingspantografer eller andre innretninger som leder strøm direkte fra kontaktledningen til skinnene, dersom ledningen ved et uhell plutselig skulle bli spenningsførende. Det finnes både motorisert og ikke-motorisert revisjonsmateriell, samt lok som er spesialutrustet til bruk i dette arbeidet. I DDR ble særlig skiftelok av type 106 brukt til dette arbeidet.

DR 106.029 (dieselhydaulisk elrevisjonslok med jordingspantograf) og 52.8015.

Elsterwerda, sept. 1989

Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme

Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse (ballast), for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner mv.

DR MZS.46 - svillepakker

Suhl, 22.06.1990

DR MZS.46

Suhl, 22.06.1990

Snørydding

Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller annet selvgående materiell. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.

DR 989.4211 - ikke-motorisert snøplog med førerkabin og mannskap-/redskapsrom

Suhl, 22.06.1990

DR 989.4211

Suhl, 22.06.1990

 

DR = Deutsche Reichsbahn WPW = VEB Waldorf Plattenwerk

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Reisedagbok fra mitt opphold som politisk observatør i DDR, september 1989

Travel diary (in Norwegian) from my stay as political observer in GDR, September 1989 / Reisetagebuch (auf Norwegisch) von meinem Aufenhalt als politischer Beobachter in der DDR, September 1989 / Diario de viaje (en noruego) de mi estancia como observador político en la RDA, septiembre de 1989 / Дневник путешествия [по норвежски] во время моего пребывания в качестве политического обозревателя в ГДР, сентябрь 1989 г.

bullet

Oberweißbacher Bergbahn

The Oberweissbach Mountain Railway / El Ferrocarril de montaña de Oberweissbach / Железная дорога горы Обервеисваха

bullet

Harzer Schmalspurbahnen

The Harz narrow gauge railways / Los ferrocarriles de via estrecha de Harz / Харцное узкие железные дороги датчика

bullet

Mecklenburgische Bäderbahn Molli

Molli railway / El ferrocarril de Molli / Молли железнодорожных

bullet

"Rasender Roland"

"The Raging Roland" / "Rolando Rápido" / "Быстрое Роланд"

bullet

Veterantog og jernbanemuseer

Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поезда ветерана и музея

bullet

Sporvei og t-bane

Trams and metro / Straßen- und U-Bahnen / Tranvías y subterraneos / Трамваи и метро

bullet

Trolleybusser

Trolleybuses / O-Buße / Trolebuses / Троллейбусы

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 138 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 13.05.2021