Kassel og omegn Trikk, bybane og trolleybuss I Kassel sprenges grensene mellom sporvei og jernbane. Trikken beveger seg ut av bygatene og over på jernbanespor som den deler med både gods- og persontog, på flere strømsystemer og dieseldrift i tillegg. Her kan vi for alvor snakke om bybane. Kassel har ofte vært i spissen av den teknologiske utviklingen, og i 1994 var en vogn av type NGT6C på prøvekjøring i Oslo som en del av forarbeidet for bestilling av en ny generasjon oslotrikker. Den første, dampdrevne sporveislinjen i Kassel ble åpnet i juli 1877, mellom bydelen Wilhelmshöhe og Königsplatz i sentrum. Sporvidden var - og er fortsatt - 1435 mm (normalspor). I de følgende årene kom også hestesporveien på banen, både i indre by og til flere forsteder. I årene like før og etter 1900 ble all sporveisdrift samlet i ett selskap og elektrifisert med 600 V likestrøm i kontaktledning, med unntak av Herkulesbahn, en allerede fra 1902 av elektrisk, meterporig (1000 mm) forstadsbane med både person- og godstrafikk. I 1927 ble denne også overtatt av Große Kasseler Straßenbahn, senere Kasseler Verkehrs-Gesellschaft AG (KVG). Noen av metersporlinjene ble ombygd til normalspor, andre nedlagt, og etter hvert ble også godstrafikken borte. Foruten den tradisjonelle bysporveien i Kassels gater trafikkerer sporveien også jernbanelinjer ut mot flere av forstedene, også utenfor kommunegrensene. Noen av disse linjene trafikkeres med vanlige sporvogner og er elektrifisert med 600/750 V (Hele nettet skal etter hvert oppgraderes til 750 V) likestrøm. Til dels deler trikken skinnegangen med dieseltrukne godstog, og på enkeltsporlinjer finner man på holdeplassene en ganske interessant sporgeometri med 6-skinners spor der det midterste skinneparet er for godstogene med deres større vognprofil, mens sporvognene ledes inn mot plattform i retning hhv. fra og mot sentrum. De såkalte RegioTram-linjene kjører over på DBs ordinære jernbanenett på Kassel Hauptbahnhof og fortsetter dels under 15 kV vekselstrøm (type 452), dels med dieseldrift (på ikke-elektrifiserte linjer, type 689) til forsteder og mindre nabobyer. Formelt drives bylinjene av Kasseler Verkehrs-Gesellschaft AG (KVG) mens distriktslinjene drives av datterselskapet Regionalbahn Kassel GmbH (RBK). I og med at de to selskapene på 600 V-nettet i stor grad har samme materielltyper, brukes imidlertid materiellet om hverandre. Sporveien utgjør ryggraden i kollektivtrafikken i Kassel og omegn (med i 2016 totalt 88 vogner mot bare 57 busser!), og utbyggingen både innenbys og ut over bygrensen pågår stadig. Både den pågående utbyggingen og den videre planleggingen tilsier at sporveien også i framtiden vil stå for hovedtyngden av kollektivtrafikken i regionen, og det er utvilsomt dekning for å si at sporveien i Kassel-regionen er et av verdens mest spennende sporveissystemer. Likestrøm, 600/750 V (kontaktledning)
Allerede fra begynnelsen ble det benyttet tilhengere til elektriske sporvogner. De første tilhengerne var tidligere hestesporvogner eller personvogner fra dampsporveien. I mellomkrigstiden begynte man å bygge tilhengere tilpasset den enkelte motorvogntypen. Også de første leddsporvognene ble ofte kjørt med tilhenger, men da de større leddvognene kom, opphørte tilhengerkjøringen. I senere år har KVG imidlertid tatt i bruk tilhengere igjen, spesielt på linje 1, på avganger med for stort passasjerbelegg for enkeltvognskjøring, men for lite til å rettferdiggjøre bruk av dobbeltsett.
2-systems, 600/750 V = / 15 kV ≈ 16⅔ Hz (kontaktledning) 700-serien 2-systemsvogner består av tre ledd, jernbanemessig registrert som motorisert styrevogn 0452.7xx, motorisert mellomvogn 0452.5xx og ikke-motorisert styrevogn 0852.7xx. På sporveisnettet benyttes kun settnummeret, med angivelse av A- og B-ende.
Duovogner, 600/750 V = (kontaktledning) / diesel 700-serien duovogner består, i likhet med 2-systemsvognene, av tre ledd. Fordi 15 kV-trafoen er erstattet med en dieselmotor, er de jernbanemessig registrert som motorisert styrevogn 0689.7xx, motorisert mellomvogn 0689.5xx og ikke-motorisert styrevogn 0989.7xx. På sporveisnettet benyttes kun settnummeret, med angivelse av A- og B-ende.
Fra 1944 til 1962 hadde Kassel også en skinneløs sporveislinje. På grunn av Kassels store betydning som industriby, med bl.a. det strategisk viktige Henschel-konsernets fabrikker, ble byen i februar 1945 utsatt for massive allierte flyangrep. Av de tre trolleybussene som ble satt i drift i 1944, kunne bare ett understell reddes og ble brukt til å bygge vogn nr. 9 i 1952. Også infrastrukturen ble ødelagt og måtte bygges opp igjen fra grunnen av. I 1947 ble trolleybussdriften gjenopptatt. På slutten av 1950-tallet meldte behovet for fornyelse av trolleybussparken seg, og tre busser av Henschels type HS-160-OSL, derav én leddbuss ble leid inn og prøvekjørt vinteren 1961. Da store deler av strekningen gikk parallelt med trikken, og trafikken på den ytre del av traséen var svært liten, valgte man i stedet å nedlegge trolleybussdriften.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): The Kassel Technical Museum / El Museo de Technica de Kassel / Tехники Музей Ка́ссель Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 12.04.2024 |