Nürnberg Museums- og veterantrikker Foreningen Freunde der Nürnberg-Fürther Straßenbahn står for restaurering og bevaring av et stort antall historiske sporvogner fra Nürnberg. De har sin base i Das historische Straßenbahndepot St. Peter, litt i utkanten av sentrum (omtrent 20 min. å gå fra Nürnberg Hbf.). De bevarte vognene er i svært god stand, de aller fleste kjørbare, og de blir stadig benytter til veteran- og charterkjøringer på byens sporveisnett, med oppmuntrende velvilje fra VAG. Sannsynligheten for å treffe på historiske sporvogner ute i trafikken er stor i Nürnberg, og slett ikke bare i den mest typiske turistsesongen. Charterturer med veterantrikk er et populært tiltak blant mange av byens bedrifter og foreninger, og VAG oppmuntrer aktivt til slik kjøring. Er man i Nürnberg med en gruppe på mellom 20 og 50 personer, kan man selv chartre en rundtur i byen - med servering.
Das historische Straßenbahndepot St. Peter Sporveismuseet Das historische Straßenbahndepot St. Peter befinner seg i Schloßstraße 1, ikke langt fra Nürnberg sentrum. I ordinær åpningstid kjøres det timesrute med historisk sporvogn fra holdeplassen ved Hauptbahnhof til museet. Ellers stopper også linje 6 skrått over gaten. Dessverre er museets åpningstider begrenset til første lørdag og søndag i måneden, men med litt flaks kan man få tips om tider for charterkjørings ved å henvende seg til VAGs kundesenter i undergangen ved Hauptbahnhof t-banestasjon. Møter man da opp til riktig tid, slik jeg gjorde, er sjansen stor for at man får komme inn og ta en titt på den velholdte vognparken. Den er absolutt verd et besøk. På ordinære åpningsdager kan man også innta et godt måltid i museets "spisevogn", en tilhenger fra mellomkrigstiden, ominnredet som kafé. Dessverre finnes det ikke utvidelsesmuligheter i Schloßstraße, og allerede nå har museet problemer med å kunne huse alt sitt materiell der. Innen kort tid vil behovet for nye lokaler derfor bli påtrengende. Samtlige bilder er tatt 16.11.2018. I 1881 ble de åpnet en hestesporvei med flere linjer i Nürnberg. Da hadde det allerede foreligget planer i over 15 år, men krigene på 1860- og 1870-tallet hadde forhindret byggingen. Allerede i åpningsåret nådde sporveien fram til nabobyen Fürth, en strekning som tilsvarte Tysklands første jernbanestrekning fra 1835, en usedvanlig lang distanse for en hestetrukket linje. Etter elektrifiseringen fikk mange av hestesporvognene en ny karriere som tilhengere de de første motorvognene.
I 1894 vedtok man å begynne elektrifisering av Nürnberg-Fürther Straßenbahn. En prøvestrekning ble åpnet to år senere, og driften av denne var så overbevisende at resten av nettet ble elektrifisert innen kort tid. Strømsystemet som ble valgt, var 600 V likestrøm i kontaktledning, et system som er beholdt helt til man i senere år har begynt å heve spenningen til 750 V etter hvert som transformatorer skiftes ut, eller nye strekninger bygges. De første elektriske motorvognene skilte seg lite fra sine hestetrukne forgjengere i størrelse og utseende. Allerede tidlig på 1900-tallet endret imidlertid dette seg, og utviklingen gikk raskt i retning av større og raskere vogner. På 1960-tallet kom de første leddsporvognene. I stor grad kunne man da unngå kjøring med tilhengere. Likevel ble tilhengere av type B4 fortsatt ofte brukt til den første generasjonen leddsporvogner, fordi veksten i passasjertall nødvendiggjorde økt kapasitet, særlig i rushtidene. Dette var teknisk ikke noe problem da leddsporvognene type GT6 teknisk var lik motorvogntype T4 som tilhengerne var bygget til.
Allerede de første elektriske sporvognene var kraftige nok til å kunne trekke lette tilhengere. Den første tiden brukte man ombygde hestesporvogner, men allerede rundt 1. verdenskrig begynte man å bygge dedikerte tilhengere som i kapasitet, design og innredning tilsvarte de nyere motorvogntypene. Da de første leddsporvognene kom på 1960-tallet, mente man å kunne kutte ut tilhengerdriften, både av trafikksikkerhetsgrunner og for å spare betjening. Likevel ble tilhengere av type B4 fortsatt ofte brukt til den første generasjonen leddsporvogner, type GT6, fordi veksten i passasjertall nødvendiggjorde økt kapasitet, særlig i rushtidene.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Bortsett fra noen få spesialbygde enheter har sporveiens anleggs- og vedlikeholdsmateriell tradisjonelt bestått av utrangerte sporvogner som på denne måten har fått forlenget sin levetid, ofte i sterkt ombygd stand. Flere enheter er blitt bevart og har kunnet restaureres tilbake til opprinnelig stand fordi de fortsatte å eksistere etter utrangering. I nyere tid brukes i stedet spesialbygd materiell.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 11.09.2021 |