München

Deutsches Museum Verkehrszentrum

Deutsches Museum i München er et stort, teknisk museum som favner om alle typer av reise- og transportteknologi både til lands, til vanns og i luften - for ikke å si i verdensrommet. Verkehrszentrum, beliggende like ved åstedet for den årlige oktoberfesten, konsentrerer seg om transporten på landjorden. Her finnes både jernbane, sporvei og t-bane, samt en trolleybuss - foruten et stort antall biler av ulike årganger og bruksområder. Av museets godbiter kan nevnes en replika av det første praktisk anvendbare lokomotivet, William Hadleys "Puffing Billy" fra 1814, og det originale Siemens-loket fra 1879.

Samtlige bilder er tatt 02.04.2012.

Hestetrukket jernbane

1106 mm sporvidde

Selv om damploket allerede i 1804 hadde bevist at det kunne gjøre flere hesters jobb, var skepsisen mot lokomotivet stor mange steder til langt opp mot midten av århundret. Flere steder i verden ble det bygget hestetrukne jernbaner, og så sent som mellom 1827 og 1836 ble det delstrekning for delstrekning åpnet en hestetrukket jernbane mellom Budweis i Böhmen (nå České Budějovice i Tsjekkia), Linz og Gmunden, de to siste i Østerrike. Hastigheten var av naturlige grunner ikke høyere enn på landeveien, men reisekomforten var vesentlig bedre, samt at hestenes arbeid var lettere. Mellom Linz og Gmunden ble hestene erstattet av damplok i 1855/-56, men takket være ekstremt krappe kurver og svært bratte stigninger varte det helt til 1872 før hestene fikk avløsning mellom Budweis og Linz, og da først etter en større omlegging av traséen. Med unntak av diverse sporveier og noen isolerte industri- og anleggsbaner var antakelig Budweis-Linz verdens siste jernbanestrekning drevet med "havrelok".

ELB "Hannibal" [1841 - replika Simmering 1920]	ELB "Hannibal" Som bildene viser, var vognen en to-retningsvogn. Vognene gikk imidlertid alltid enkeltvis, aldri sammenkoblet i tog.	ELB "Hannibal"

Lokomotiver

Damplokomotiver

1524 mm sporvidde

1524 mm sporvidde er i ettertiden blitt allment kjent som russisk bredspor. Sporvidden var imidlertid etablert og velkjent i Storbritannia i flere årtier før den første jernbanen i Russland overhodet var påtenkt, og det er all grunn til å regne med at allerede de første russiske jernbaneingeniørene Jefim og Miron Tsjerepanov stiftet bekjentskap med denne sporvidden under sitt opphold i England i 1833.

"Puffing Billy" [Hedley 1814 - replika K. Bay.Sts.B 1906]. William Hedleys "Puffing Billy" var det første praktisk anvendbare damploket.	"Puffing Billy" Hadleys konstruksjon avviker på en rekke punkter fra Stephenssons konstruksjon som kom 11 år senere og satte standarden for den videre damplokutviklingen.	"Puffing Billy"	"Puffing Billy"	"Puffing Billy"

Normalspor (1435 mm)

GOE G1.11 "Landwührden" [Krasus 1867] "Landwührden" var det første loket som ble levert av Fa. Krauss & Compagnie. Loket er et av de eldste som er bevart i Tyskland.	GOE G1.11	GOE G1.11. Så rent var det nok aldri i førerhuset da loket var i drift.	KBSB S3/6(d).3634 [Maffei 1912]	KBSB S3/6(d).3634

Feltbanespor (600 mm)

Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.

Moll anleggslok [Kassel 1903] Ble brukt på byggeplassen da Deutsches Museum i München ble bygd.	Moll anleggslok

Elektriske lokomotiver

Werner v. Siemens får vanligvis æren av å ha oppfunnet det elektriske lokomotivet i 1879. Rett nok oppfant han det første elloket som fant praktisk anvendelse, men allerede i 1837 bygget skotten Robert Davidson et akkumulatordrevet lok i Aberdeen. Både motorstyrken og akkumulatorkapasiteten var imidlertid så svak at det aldri oppnådde mer enn én kort prøvekjøring. I 1875 kunne russeren Fjodor A. Pirotskij vise fram en elektrisk drevet motorvogn i Sestoretsk, litt nord for St. Petersburg. Pirotskijs motorvogn fikk strøm gjennom skinnene på samme måte som de fleste modelljernbaner. Både i Russland og i Storbritannia ble det på 1880-tallet bygget sporveier etter Pirotskijs prinsipper.

Siemens' lok ble bygget til en gruvebane i Cottbus og demonstrert på verdensutstillingen i Berlin i 1879. Siemens brukte et annet modelljernbaneprinsipp, med strømtilførsel gjennom en skinne midt i sporet og returstrøm i selve sporet. Hvorvidt Siemens' lok var utviklet uavhengig av av Davidsons og Pirotskijs eller baserte seg på deres arbeid, er ikke mulig for dette nettstedet å ta stilling til. Det må anses som sannsynlig at han har kjent til dem begge. Uansett kan ingen frata Siemens hans betydning for den videre utviklingen av elloket til tidenes kraftigste og mest miljøvennlige transportmiddel.

Likestrøm, 150 V (strømskinne midt i sporet) - 500 mm sporvidde

Det originale siemensloket fra 1879 er utstilt i Deutsches Museum Verkerhszentrum. Det er verdens eldste bevarte ellok.

Verdens eldste, bevarte ellok [Siemens & Halske 1879] Loket ble bygget til industriutstillingen i Berlin i 1879.	Verdens eldste, bevarte ellok. Vognen er en kopi av en av de originale personvognene.

Vekselstrøm, 11 kV 16 ⅔ Hz (kontaktledning) - meterspor (1000 mm)

RhB Ge6/6.411 [SLM 1925] Sporvidde 1.000 mm (meterspor)	RhB Ge6/6.411	RhB Ge6/6.411

Likestrøm, 1650 V (kontaktledning) - meterspor (1000 mm)

Bayerische Zugspitzbahn fra Garmisch til toppen av Zugspitz, Tysklands høyeste fjell. Den første delstrekningen ble åpnet i 1929, og året etter kunne hele strekningen tas i bruk. Fra Garmisch til Grainau er banen en normal jernbane med adhesjonsdrift. Derfra og til toppen er imidlertid stigningen så bratt at den kun kan overvinnes med tannstangsdrift.

Adhesjonsdrift

Fremdeles er to lok av samme type som museets i drift på Bayrische Zugspizbahn.

BZB nr. 3 [AEG 1929] Dette loket er kun for lavlandsstrekningen som ikke er utstyrt med tannstang.	BZB nr. 3	BZB nr. 3

Tannstangsdrift - system Riggenbach

På tannstangstrekningen har lokene førerhus kun på dalsiden da de av sikkerhetsgrunner alltid går på på nedsiden av vognene. Øverste vogn fungerer derfor alltid som styrevogn.

BZB nr. 11 [AEG 1929] BZB har en tannstangstrekning med masimal stigning 25 %.	BZB nr. 11 Sporvidde 1.000 mm (meterspor)	BZB nr. 11	BZB nr. 11 Loket går av sikkerhetsmessige grunner alltid i nedre ende av toget. Det er derfor kun behov for førerhus i den nedre enden.

Motorvogner

Dampmotorvogner - 800 mm sporvidde

Tannstangsdrift - system Loch

Den sveitsiske tannstangsbanen til Pilatusberg har en så steil stigning, opptil hele 48 % at de vanlige tannstangsystemene ikke kunne brukes pga faren for at vognene kunne bli løftet av sporet. I stedet ble det utviklet et eget system som skulle forhindre dette, system Locher, der tannhjulene gripper i siden av tannstangen i stedet for i toppen. Tannhjulene er samtidig flenset under tanningen og holder derved vognene på plass i sporet. En særegenhet ved Pilatusbahn er at vognenes hjul er flenset på utsiden av sporet i motsetning til alle andre jernbaner. De første 50 årene var banen dampdrevet, og grunnet den steile stigningen måtte kjelen ligge på tvers av vognene. Banen ble elektrifisert i 1936/-37.

PB Bhm-1/2.10 [SLM 1900].	PB Bhm-1/2.10	PB Bhm-1/2.10

Elektriske motorvogner - normalspor (1435 mm)

Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz (kontaktledning)

DB 420.002 [MAN 1968] Prøveserietog til S-banenettet i München. Typen ble standardtype på de fleste av DBs S-banenett i 1970- og -80-årene.	DB 410.002 [1982] Prototyp for ICE.	DB 410.002 Selv om typen er registrert som motorvogn, er den teknisk sett et lokomotiv, spesialbygd til sitt spesielle vognsett.

Likestrøm, 750 V (strømskinne)

DR 275.625 [WUMAG 1927] Prototyptog til S-banen i Berlin, siste gjenværende av sin type.	DR 275.625 - interiør	DB 485.017 (ex DR 270.017) [LEW 1987] "Honnecker-tog" I dette halve karosseriet er det innredet en kjøresimulator der man kan oppleve S-banenettet i Berlin fra førerplass.	DB 485.017 Førerplassinteriør i det virkelige førerhuset, ikke simulatoren.

Vogner

Persontogvogner

Normalspor (1435 mm)

DR/Mitropa WR4ü-28.1048 [Wegman 1929]	DR/Mitropa WR4ü-28.1048	DR Post4ü.4467 [Christoph & Unmack 1933]	DR Post4ü.4467	DR Post4ü.4467 - postkontoret.

Meterspor (1000 mm)

RhB As.1155 [SIG 1930]	RhB As.1155

Godsvogner - normalspor (1435 mm)

DR Nz.13685 [Hofmann 1905] Vogntypen har en dyster historie fra 2. verdenskrig, en historie som er markert på svillene til skinnene den står på.	DR Nz.13685

Sporvei og t-bane

Likestrøm, 600/750 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)

NFS A.80 - arbeidsvogn, ombygd fra Tw.801 [MAN 1926]	NFS A.80	SWM F-2.10.642 [HaWa 1930]	SWM F-2.10.642	SWM F-2.10.642	RB nr. 378 [DÜWAG 1950]	MVG (ex SWM) M4.65.2443 [Rathgeber 1957]	MVG M4.65.2443 - Tablået viser påsporing av avsporet sporvogn ved hjelp av mobilkran.

T-bane

Likestrøm, 750 V (strømskinne) - normalspor (1435 mm)

MVG (ex SWM) A1.6092 [MAN 1967]	MVG A1.6092

Trolleybuss

SOBUS SL-172-HO.32 [MAN 1987]	SOBUS SL-172-HO.32	SOBUS SL-172-HO.32	SOBUS SL-172-HO.32

 

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 04.06.2021