Eivor er familiens eneste ekte vestfolding. Hun er født i
Tønsberg 2. februar 1987. Allerede som 3½-åring, sommeren 1990, var hun på sin første utenlandsreise. Ferden gikk med bil gjennom Danmark, Tyskland (inkludert
det ennå eksisterende DDR), Sveits, Frankrike, Spania, Gibraltar og til slutt en
snartur med båt over til den spanske enklaven Ceuta på kysten av Nord-Afrika. Siden har
hun fortsatt å reise, både i Europa og i Midt-Østen der hele familien var i
1999 da vi besøkte Israel og de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden.
I 3-årsalderen ble vi også klar over at Eivor ikke
hørte så godt som vi kunne ønske. Undersøkelser påviste et progredierende
hørselstap, og det ble klart at hun sannsynligvis kom til
å bli døv som voksen. Hun fikk raskt plass på Førskolen for
hørselshemmede i Tønsberg, senere på Sem, og vi var aldri i tvil om at
Vestfold interkommunale hørselsklasse på Sem var det rette stedet for Eivor da
hun skulle begynne på skolen. Da hadde hun allerede lært å lese, og hun hadde
også med seg et grunnlag for tegnspråk fra førskolen. Da hun kom over i
ungdomsskolen, var hørselstapet blitt så stort at hun selv ønsket å skifte
til Nedre Gausen skole for døve i Holmestrand, og hun var ikke i tvil om at
veien videre gikk til Bjørkåsen skole
i Bergen, den eneste videregående skolen i Norge med undervisning på tegnspråk.
Allerede på ungdomsskolen ble Eivor valgt som
elevrådsleder, og hun hadde ikke vært lenge på Bjørkåsen før hun fikk
tillitsverv og ble plukket ut til oppgaver både innen- og utenlands, senest
høsten 2004 da hun har vært i både Tsjekkia
og Finland. To å på rad, 2003 og 2004, har hun hatt sommerjobb som
kirketjener i Oslo Døvekirke, en jobb hun har høstet mange godord for, og
i 2003 var hun dessuten ungdomsdelegat på Døvekirkenes Fellsmøte i Bergen.
Fra høsten 2005 til våren 2007 satt hun i styret for
Bergen Døves Ungdomsklubb, og i juni 2007 ble hun innvalgt som 1.
vararepresentant i
Norges Døveforbunds hovedstyre, for en periode på 3 år. I september 2008 var
hun én av tre hovedforedragsholdere på Europakonferansen for sjelesorg blant
hørselshemmede, en konferanse som samlet ca. 60 deltakere fra 9 land.
Vinteren 2005 jobbet Eivor som helgevakt i ca. 20% stilling ved
Kloppedalen bofellesskap og dagsenter for døvblinde på
Nesttun, en nyttig og verdifull erfaring å ta med seg videre. Høsten 2005/våren
2006 jobbet hun som støttekontakt for andre døve barn og unge. Da hun var
ferdig med videregående,
jobbet hun et års tid i ca 40% på SFO for døve i Bergen. I tillegg hadde hun en deltidsstilling
på Bergen Døvesenter.
Høsten
2008 flyttet Eivor til Oslo for å studere psykologi. Hun regner med å bruke 6-8
år på studiet, og målet er å bli praktiserende psykolog.
Eivor er en engasjert og ressurssterk jente som ikke lar hørselstapet hemme seg.
Vi legger ikke skjul på at vi er stolte av jenta vår.
Eivor i media: