Norway: EMUs

Norge

Elektriske motorvogner

I motorvogna er lokomotiv og vogn smeltet sammen til en enhet. Motorvogner kan være alt fra én enkeltkjørende vogn til lange tog enten bestående av én eller flere motoriserte enheter samt et antall ikke-motoriserte styre- og mellomvogner - eller tog der motorkraften er fordelt gjennom hele togsettet. Prinsippet om fordelt trekkraft er vanligst på de mest moderne motorvogntogene, mens eldre gjerne hadde umotoriserte styre- og mellomvogner. Styre- og mellomvogner er tatt med på denne siden.

Motorvogner benyttes omtrent utelukkende til persontog. I enkelte andre land har man forsøkt å bruke motorvogntog også til enkelte typer godstransport, først og fremst post. Noen eldre motorvogner er bygget om til ulike formål og er også oppført under Anleggs- og vedlikeholdsmateriell.

	Vekselstrøm, 6,8 (oppr. 6,6) kV 25 Hz (kontaktledning)
	Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning)

Bimodale motorvogner

Vekselstrøm, 6,8 (opprinnelig 6,6) kV 25 Hz (kontaktledning)

Meterspor (1000 mm)

Den metersporige Thamshavnbanen er, utenom sporveien/Gråkallbanen i Trondheim, Norges eneste elektrifiserte smalsporbane. En stor del av banen er bevart som museumsjernbane, og mye av det rullende materiellet er bevart.

Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning)

Både i Norge og i Sverige brukes 15 kV 16⅔ Hz vekselstrøm på det normalsporete jernbanenettet. Svenske og norske motorvogner kan derfor brukes om hverandre. Samme system brukes også i Tyskland, men fordi Danmark har valgt et annet system (25 kV 50 Hz), er ikke gjennomgående trafikk mulig uten bruk av flersystemsmotorvogner.

	1. Type 62 – 70
	2. Type 71 – 73
	3. Type 74 – 78

1. Type 62 – 73

Samtlige av disse typene er utviklet på 1900-tallet, og samtlige var også av innenlandsk fabrikat. Mekanisk og designmessig skjedde det en absolutt en utvikling av denne perioden, men "under skallet" forble mye ved det samme. Teknologien var basert på likeretting av vekselstrømmen og motorer med kommutatorer og børster, koplet til hjulene på ulike måter. Styringen foregikk med elektromekaniske reléer, og hørte man godt etter, kunne man høre klikk-klakk-lyden fra disse.

2. Type 71 – 73

Med type 71 gjør moderne elektronikk med halvledere og tyristorer sitt inntog og erstatter de gamle reléene. Borte er klikk-klakk-lydene, erstattet av ulike former for elektronisk summing og hvining når loket drar i gang. Med type 72 importeres også for første gang en motorvogntype fra utlandet. Dette skulle vise seg å bli toneangivende heretter, selv om type 73 også var norskbygd, men den var egentlig bare en oppgradert versjon av type 71.

3. Type 74 – 78

Når vi kommer over på 2000-tallet, er all innenlandsk produksjon av jernbanemateriell nedlagt, og Norge er avhengig av import utenfra. fordelen er at man ikke lenger er tvunget til å stå for utviklingsarbeidet selv, men kan kjøpe gjennomtestet "hyllevare". Ulempen er mindre innflytelse på løsninger tilpasset norske forhold. Per 2026 har norske jernbaneselskaper importert motorvogner fra Sveits (type 74/401 og 75/402, samt den bimodale 76/404) og Spania (type 78/403).

Bimodale motorvogner

Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning) / diesel

Bimodale motorvogner (også kalt duomotorvogner) er elektriske motorvogner som foruten å hente strøm fra kontaktledning også er utstyrt med dieselgenerator for selv å produsere strøm på ikke-elektrifiserte strekninger. Bruken av bimodale vogner eliminerer behovet for omstigning underveis, samtidig som man unngår å kjøre med forurensende dieselmotorer på elektrifiserte strekninger. På sikt vil antakelig bimodale vogner helt utkonkurrere rene dieselvogner. De norske bimodale motorvognsettene av type 76 skiller seg fra de aller fleste andre bimodale motorvogntyper ved at dieselmotorenheten er bygget inn som en egen vogn i settet. Skulle det norske jernbanenettet en dag være fullelektrifisert, eller man skulle ønske å skifte ut dieselmotorenheten med en akkumulatorpakke, vil det være en enkel operasjon å koble fra dieselmotorenheten og gjøre settet om til et rent elmotorvognsett, enten kun for kontaktledning eller for kombinert kontaktledning og akkumulator. Allerede i dag har settene en mindre akkumulator som tillater dem å kjøres på akkumulatordrift på verksteds- og vognhallområder.

GA	=	Go-Ahead Nordic ("SØR-toget")	NOR	=	Norske Tog AS	SRF	=	Skoppum Reiseforening
GMB	=	Gardermobanen ("Flytoget")	NSB	=	Norges Statsbaner	ST	=	Salvesen & Thams
Mantena	=	Mantena AS	SJN	=	SJ Norge AS ("NORD")	VY	=	Vygruppen

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):

Veterantog og jernbanemuseer

Vintage trains and museums / Veteranzüge und Museen / Trenes de ventaja y museos / Поїзди ветерана та музею

Sverige - Utenlandske tog

Sweden - Foreign trains / Schweden - Ausländische Züge / Suecia - Trenes etranjeros / Швеція - Іноземні поїзди

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Залізнична фотогалерея

Last update: 05.06.2026