|
|
Sveits*
Sveits er antakelig verdens mest interessante og
mangfoldige jernbaneland. Foruten det normalsporete hovednettet har landet et
konglomerat av privatbaner med ulike sporvidder, både normalspor (1435 mm) og forskjellige
smalsporvidder. Mange mindre banestrekninger er anlagt i fjellskråninger som er
altfor bratte til vanlig adhesjonsdrift, og for å kunne kjøre disse strekningene
benyttes det ulike former for tannstangdrift eller kabel. Bortimot 100 % av
banenettet er elektrifisert, for normalspornettets vedkommende med 15 kV
lavfrekvent vekselstrøm i kontaktledning (samme som både
Tyskland og
Østerrike). At
Italia og
Frankrike har andre strømsystemer, er
ikke lenger noe problem med moderne flersystemslok. I tillegg finnes det noen
dampdrevne museumsbaner.
Vis en sveitser en fjelltopp, og han bygger umiddelbart en jernbane dit, har det vært påstått. Det er en sannhet med sterke modifikasjoner, men det er likevel påfallende hvor mange, livskraftige fjellbaner med kabel- og tannstangsdrift sveitserne har klart å bygge til ulike fjelltopper rundt om i landet.
Den første jernbanen på sveitsisk jord, i 1844, var imidlertid ikke sveitsisk i det hele tatt. Det var en bane fra Strasbourg. Banen krysset grensen og hadde sitt endepunkt i Basel på sveitsisk side. I de påfølgende 100 årene skulle denne banen komme til å være vekselvis fransk og tysk, alt etter hvorvidt Alsace og Lorraine tilhørte Frankrike eller Tyskland. Først tre år senere ble den første helsveitsiske jernbanen åpnet, mellom Zürich og Baden, og fra da tok jernbanebyggingen i Sveits for alvor av. Begge disse første banene var bygget med normalspor-, og denne sporvidden ble dominerende for alle senere stamstrekninger i Sveits. Riktignok har senere noen lokale smalsporbaner (meterspor - 1000 mm sporvidde) utviklet seg til noe som nærmest må kalles stambaner, men de er likevel unntakene.
Den første jernbaneloven foreskrev at jernbanene skulle bygges av private eller av lokale myndigheter, noe som medførte en sterk konkurranse med flere konkurrerende strekninger og påfølgende konkurser. Først i 1909 ble de fem største jernbaneselskapene samlet i et statsbaneselskap. Den språkpolitiske situasjonen i Sveits innebærer at statsbaneselskapet har flere betegnelser. Fordi tysk er flertallsspråket som brukes av 65,6 % av befolkningen, er den tyske betegnelsen SBB (Schweizerische Bundesbahnen) gjennomført på disse sidene (og tilsvarende for andre flerspråklige selskaper). På fransk er betegnelsen CFF (Chemins de fer fédéraux suisses), på italiensk FFS (Ferrovie federali svizzere) og på retoromansk VFS (Viafiers federalas svizras). Fremdeles finnes det en rekke private jernbaneselskaper, først og fremst lokale baner, men også to store, BLS som bl.a. driver den transalpine linjen til Italia over Simplon, og den metersporige RhB.
Grunnet sin sentrale plassering i Europa utviklet Sveits seg allerede tidlig til å bli et viktig transittland for både person- og godstrafikk, og sveitsisk ingeniørkunst sto for flere banebrytende bragder i arbeidet med å krysse Alpene og binde sammen nord og sør. Spesielt for godstrafikken spiller transittrafikken en større rolle i vår tid enn noen gang tidligere, og kapasiteten er i senere år bygget kraftig ut med nye basistunneler på flere av de viktige transalpine strekningene.
Sveits har grensekryssende trafikk til samtlige naboland, og selv noen innersveitsiske linjer krysser faktisk grensen flere ganger, et resultat av at grensene flyttet seg flere ganger på 1800-tallet. Det finnes endog grensekryssende smalsporbaner.
Locomotives / Lokomotiven / Locomotoras / Локомотиви
Multiple units / Triebwagen / Unidades eléctricas y térmicas / Електричні та дизельні поїзди
Coaches and wagons / Person- und Güterwagen / Vagones de personas y de cargas / Фургони пасажирські та товарів
Foreign trains / Ausländische Züge / Trenes etranjeros / Іноземні поїзди
Trams / Straßenbahnen / Tranvías / Трамваї
Trolleybuses / O-Buße / Trolebuses / Тролейбуси
* NB! Sveitsisk jernbanemateriell fotografert utenfor Sveits (landsnavn i kursiv) kan være representert med flere bilder på siden for utenlandske tog i landet der det er fotografert, evt. under vedkommende museum for museumsmateriell.