Trams and trolleybus in Gothenburg

Gøteborg har Nordens største sporveisnett med over 16 mils lengde fordelt på tolv ordinære og én museumslinje. Sporveien dekker alle viktige deler av Gøteborg og kjører også inn i nabokommunen Mølndal. Den første, hestedrevne linjen ble åpnet i 1877 av et engelskeid selskap. Sporvidden var 1000 mm (meterspor). I 1899 ble selskapet kjøpt opp av Gøteborg kommune. Samtidig ble det vedtatt å elektrifisere sporveien. I den forbindelse ble det også vedtatt å bygge om de eksisterende linjene til normalspor (1435 mm). Den første elektrifiserte, normalsporete linjen ble så åpnet i 1902, og få år etter var hele analegget bygd om. Helt til slutten av det 20. århundre var det utelukkende sporvogner av innenlandsk fabrikat som preget trafikken i Gøteborg.

Som så mange andre steder møtte sporveien også i Gøteborg motbør på 1950- og 1960-tallet. Nye linjer ble bygget med t-banestandard med tanke på en framtidig konvertering fra sporvei til t-bane. På 1990-tallet vedtok kommunen imidlertid å satse på en modernisering av sporveien, og både i bykjernen og i utkantene er det bygd flere nye forbindelser. Det foreligger også planer om videre utvidelser. Et kompletterende nett av såkalte stambusslinjer regnes for å være et forstadium for en senere konvertering til sporvei, og det har flere ganger vært vurdert å gjøre stambusslinjene om til trolleybusslinjer av miljøhensyn, noe som også ville lette en senere konvertering til full sporvei.

Fra 1940 til 1964 hadde Gøteborg også skinneløs sporvei, den første som ble anlagt i Sverige. Kun én linje ble bygget, og på det lengste var den på 9 km. Ved overgangen til høyrekjøring i 1964 ble den kort og brutalt nedlagt, selv om de nyeste vognene var forberedt for overgang til høyrekjøring. Til tross for gjentatte forslag i nyere tid om å fase ut byens dieselbusser til fordel for miljøvennlige trolleybusser, er den skinneløse sporveien ikke blitt gjenopprettet i Gøteborg. To av Gøteborgs trolleybusser er bevart som museumsvogner.

Last update: 21.09.2021