|
|
Tyrkia
Da
jernbanebyggingen begynte i det ottomanske imperiet, var staten i praksis
konkurs, og utenlandske interesser fikk derfor fritt spill. I første omgang var
det britiske og
franske interesser som sto for
jernbanebyggingen, med havnebyen Izmir som utgangspunkt. Den første strekningen,
på 7,3 mil, ble åpnet i 1860. Britene så for seg en sammenhengende
jernbaneforbindelse til India for på den måten å styrke sitt grep på både India
og Midt-Østen. Det osmanske imperiet valgte imidlertid å knytte seg sterkere mot
det keiserlige Tyskland, og det ble
etter hvert tyske interesser som kom til å stå for den videre
jernbaneutbyggingen fram mot 1. verdenskrig der Tyskland og Tyrkia var allierte.
Store deler av denne utbyggingen skjedde imidlertid i områder som etter krigen
kom til å bli liggende utenfor Tyrkias nye grenser.
Den tyrkiske republikken som oppsto etter nederlaget i 1. verdenskrig, valgte å legge landets jernbaner under statlig kontroll og iverksatte også et stort utbyggingsprogram for å knytte landet sammen innenfor de nye og sterkt reduserte grensene. Samtlige jernbanelinjer i dagens Tyrkia har normalspor (1435 mm sporvidde), men av ca. 877 mil er kun ca. 330 mil elektrifisert. Store deler av jernbanenettet er imidlertid gammelt og nedslitt, og framføringshastigheten på togene er derfor lav. Dette resulterer i at mange velger andre transportformer til tross for svært gunstige billettpriser. I senere år er det imidlertid bygget høyhastighetslinjer mellom noen av Tyrkias største byer, og dette ser ut til å medføre et oppsving i passasjertallet på disse linjene. Godstrafikken er imidlertid betydelig på tyrkiske jernbaner.
Fram til helt 2020 var Tyrkias jernbanenett delt i én europeisk og én asiatisk del, men det er nå åpnet en tunnel under Bosporusstredet, som knytter de to delene sammen. Dette er en forbindelse som har vært planlagt, først som bro og nå endelig som tunnel, helt siden slutten av 1800-tallet, den gang som del av det tyske prosjektet med en sammenhengende jernbane fra Berlin til Bagdad.
Teoretisk har Tyrkia internasjonal forbindelse ril Bulgaria, Hellas, Syria, Iran, Armenia og Georgia, de to siste med russisk bredspor (1520 mm sporvidde), de øvrige med normalspor. Trafikken over grensene er imidlertid svært begrenset. Tyrkias forhold til både Armenia er så dårlig at grensen er stengt. I 2012 ble også grensen til Syria stengt pga. borgerkrigen der. Til Iran går det for tiden kun godstog. Persontrafikken ble innstilt fordi man på tyrkisk side ikke kan garantere sikkerheten for reisende fra Iran. Det ha vært flere angrep på persontog fra Iran. Forbindelsen går med jernbaneferge over Van-sjøen, men det planlegges en direktelinje rundt denne innsjøen for å unngå den flaskehalsen som fergestrekningen utgjør. Strekningen til Georgia ble åpnet så sent som i 2007. Tidligere hadde Tyrkia også forbindelse til Irak via Syria, men denne ble brutt ved utbruddet av den syriske borgerkrigen. En direkteforbindelse til Irak er under planlegging, men prosjektet kompliseres av at linjen på gå gjennom irakisk Kurdistan som Tyrkia har et heller anstrengt forhold til. Også forholdet til Hellas er anstrengt. Grensen skal teoretisk være åpen, men det går for tiden ingen tog over grensen. Til Bulgaria er det ett persontog daglig, foruten godstrafikk.
 | |
|
|
|
|||||||
Det finnes sporvei i elleve tyrkiske byer. Dessuten har fem byer t-bane og to byer trolleybuss.
Istanbuls første sporveislinje ble åpnet med hestetrukne vogner i 1869, i den europeiske delen av byen, mens byen fremdeles het Konstantinopel og var hovedstad i det osmanske imperiet. Den asiatiske delen av byen fikk sin hestesporvei i 1872. Rundt århundreskiftet satte elektrifiseringen inn. 1. verdenskrig og statskuppet som forandret Tyrkia fra monarki til republikk, medførte at Ankara ble hovedstad i stedet for Istanbul, og Istanbul kom på mange måter i en bakevje. Dette rammet også sporveisdriften i byen, og i 1966 ble sporveien nedlagt - på begge sider av Bosporos.
Allerede på midten av 1980-tallet innså man at nedleggelsen av sporveien hadde vært et mistak, og i 1990 ble det åpnet en normalsporet (1435 mm) veteransporvei på den europeiske siden, med gamle İETT-vogner fra før 1966. To år senere begynte utbyggingen av et moderne sporveissystem, også dette med normalspor, i denne bydelen. Dette ble åpnet på slutten av 1990-tallet. Også i den asiatiske delen av byen ble det åpnet en veteransporvei, men her på meterspor (1000 mm), med "reko-vogner" av DDR-produksjon, kjøpt fra Tyskland. Noe moderne system er foreløpig ikke bygget på denne siden av Bosporos.
Veteransporvogn
|
||||||||
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея