Slemmestad
Slemmestad i Røyken kommune spiller en sentral rolle i vår familie. Her var Torunns mor født, og Torunn tilbrakte mye av sin barndom hos slekten på Slemmestad. Fremdeles bor store deler av slekten hennes på Slemmestad, og spesielt barna til Torunns onkel Anker, svigermors yngste bror, har vi mye kontakt med og glede av. Og både svigermor og svigerfar er gravlagt på Slemmestad.
I 1954
kjøpte Torunns foreldre en tomt i Ødegårdslia
der det sto en liten, primitiv hytte. I dag er det helt ufattelig at det bare to
år tidligere hadde bodd en familie med små barn i denne uisolerte ettroms hytta
uten hverken vann eller strøm. Noe av det første Torunns foreldre gjorde, var å
skjøte på hytta med et ekstra rom, et gammelt grisehus de fikk
kjøpt og tilkjørt. Der var ikke innvendig forbindelse mellom de to rommene.
Man måtte ut. Med tiden kom det også et nytt soverom - i en egen bygning på
andre siden av plenen. Fra tidlig på våren og til sent på høsten var
familien på hytta så godt som hver eneste helg, og hagen som Torunns far
opparbeidet, var imponerende, med plener, blomsterbed, bærbusker og frukttrær.
Også for oss ble hytta et fast og kjært feriested da guttene var
små, og like nedenfor bodde bestemor Tullik og bestefar John, Torunns
tante og onkel som ble barnas tredje sett med besteforeldre. En smal sti over en
nabotomt forbandt hyttetomten med Tulliks og Johns tomt i Bekkeliveien, og etter
avtale med eieren av tomten der stien gikk, ryddet og klippet vi på/langs
stien, så det skulle være lett for guttene å løpe til og fra.
Dessverre var fukt et stort problem på hytta, og
etter hvert som Eyolf og Asgeir ble mer og mer plaget av astma, ble vi klar over
at hyttas dager som feriested var
talte. Bestefar John døde i 1980, og da
bestemor Tullik (Hun døde i 1996.) flyttet i trygdebolig 10 år senere, ble eiendommen deres
overført til våre barn i henhold til testamente. Fra da av ble "hyttehuset" feriestedet. De første årene
var preget av mye
vedlikeholdsarbeid, og det ble nødvendig å leie ut 1. etasje - både av
økonomiske årsaker og for at ikke huset skulle stå tomt og forfalle. Selv
innredet vi "hytte" på loftet, med eget kjøkken og bad. Fra 1998 til
2004 bodde Asgeir fast her, men da han flyttet til Trondheim for å
studere videre, ble loftet igjen tatt i bruk som feriested.
Etter hvert ble det først og fremst guttene som sto for
vedlikeholdsarbeidet på Slemmestad, og når jeg ser de store
arbeidene de har
utført, er jeg dypt og inderlig imponert. Etter flommen i 2000, da det ble
klart at den gamle dreneringen rundt huset hadde brutt sammen, grov de opp
først bekken som Bekkeliveien har navn etter, og la den i nye rør og deretter
ny drenering rundt selve huset. Asgeir som har bodd i huset, har brukt store
deler av sin fritid til dette arbeidet, men Vebjørn har stilt opp og tatt i de
tyngste takene, spesielt der det har vært behov for maskinell assistanse.
Sommeren 2008 flyttet Asgeir og Tove inn
på Slemmestad, og året etter kjøpte de ut Vebjørn og Eivor. De har påkostet
huset en grundig renovering med full fornyelse av 1. etasje. I tillegg har de
med hjelp av Toves far fått bygget en stor, deilig terrasse, og Asgeir har gjort
e
n
kjempejobb med hagen.
Hyttetomten etter Torunns foreldre ble skrevet over på barna i 2009, og i forbindelse med at Asgeir kjøpte ut sine søsken fra eiendommen i Bekkeliveien, foretok han og Eivor et makeskifte, slik at hun ble eier av 2/3 av tomten i Ødegårdslia, Vebjørn 1/3.
Sommeren 2013 ble det igjen til å bli satt i gang større arbeider på Asgeirs og Toves tomt i Bekkeliveien. Et nytt hus skulle bygges. På nyåret 2014 flyttet Tove og Asgeir inn i nyhuset, og i september samme år flyttet Torunn og jeg inn i det gamle. Hagen er nå et fellesprosjekt, men drivhuset som Asgeir har fått bak garasjen, er hovedsakelig hans domene - til stor glede for oss alle.
I 2015 kjøpte Eivor og Kristian ut Vebjørn fra hyttetomta, og våren 2016 begynte rivingen av hytta, ingen enkel jobb i og med at den var kledd med eternitt. Men jobben ble gjort, og tomta nærmet seg klar til å begynne bygging. Det måtte bare felles noen tær først. Den jobben ble gjort med god hjelp v Vebjørn i slutten av oktober samme år. Det største treet var på gode 22 meter, og det ristet godt da det dundret i bakken. Det blir mye både ved og flis av slikt (Flisen bruker vi til varmkompost, til opparbeiding av nytt felt for bærbusker og frukttrær m.m.)! I november 2021 ble selve byggetomta stukket ut av firmaet som skal levere huset.
Tomten har i alle år vært vedlikeholdt med snømåking, plenklipping og stell av øvrig vegetasjon. Dette kom vel med da Asker kommune truet med byggeforbud våren 2022 med begrunnelse i en veinorm som tilsa at det allerede var for mange boenheter i Ødegårdslia i forhold til kommunens veinorm. Argumentet som likevel vant fram, var at det dreide seg om en velholdt hagetomt som hadde vært bebygget tidligere. Det eneste hinderet som nå gjenstår, er vanntilknytningen, men vi håper på innflytting i løpet av 2023.