Slemmestad

        Slemmestad i Røyken kommune spiller en sentral rolle i vår familie. Her var Torunns mor født, og Torunn tilbragte mye av sin barndom hos slekten på Slemmestad. Fremdeles bor store deler av slekten hennes på Slemmestad, og spesielt barna til Torunns onkel Anker, svigermors yngste bror, har vi mye kontakt med og glede av. Og både svigermor og svigerfar er gravlagt på Slemmestad.

        I 1954 kjøpte Torunns foreldre en tomt i Ødegårdslia der det sto en liten, primitiv hytte. Idag er det helt ufattelig at det bare to år tidligere hadde bodd en familie med små barn i denne uisolerte ett-roms hytten uten hverken vann eller strøm. Noe av det første Torunns foreldre gjorde, var å skjøte på hytten med et ekstra rom, et gammelt grisehus de fikk kjøpt og tilkjørt. Der var ikke innvendig forbindelse mellom de to rommene. Man måtte ut. Med tiden kom det også et nytt soverom - i en egen bygning på andre siden av plenen. Fra tidlig på våren og til sent på høsten var familien på hytta så godt som hver eneste helg, og hagen som Torunns far opparbeidet, var imponerende, med plener, blomsterbed, bærbusker og frukttrær.

        Også for oss ble hytta et fast feriested da guttene var små, og like nedenfor bodde bestemor Tullik og bestefar John, Torunns tante og onkel som ble barnas tredje sett med besteforeldre. En smal sti over en nabotomt forbandt hyttetomta med Tulliks og Johns tomt i Bekkeliveien, og etter avtale med eieren av tomten der stien gikk, ryddet og klippet vi på/langs stien, så det skulle være lett for guttene å løpe til og fra.

        Dessverre var fukt et stort problem på hytta, og etterhvert som Eyolf og Asgeir ble mer og mer plaget av astma, ble vi klar over at hyttas dager som feriested var talte. Bestefar John døde i 1980, og da bestemor Tullik (Hun døde i 1996.) flyttet i trygdebolig 10 år senere, ble eiendommen deres overført til våre barn i henhold til testamente. Fra da av ble "hyttehuset" feriestedet. De første årene var preget av mye vedlikeholdsarbeid, og det ble nødvendig å leie ut 1. etasje - både av økonomiske årsaker og forat ikke huset skulle stå tomt og forfalle. Selv innredet vi "hytte" på loftet, med eget kjøkken og bad. Fra 1998 til 2004 bodde Asgeir fast her, men da han flyttet til Trondheim for å studere videre, ble loftet igjen tatt i bruk som feriested.

    I senere år er det først og fremst guttene som har stått for vedlikeholdsarbeidet på Slemmestad, og når jeg ser de store arbeidene de har utført, er jeg dypt og inderlig imponert. For et par år siden, da det ble klart at den gamle dreneringen rundt huset hadde brutt sammen, grov de opp først bekken som Bekkeliveien har navn etter, og la den i nye rør og deretter ny drenering rundt selve huset. Asgeir som har bodd i huset, har brukt store deler av sin fritid til dette arbeidet, men Vebjørn har stilt opp og tatt i de tyngste takene, spesielt der det har vært behov for maskinell assistanse.

    Selv om der fortsatt er behov for løpende vedlikehold, fremstår huset idag i bedre stand enn på mange år, med bl.a. nytt og moderne vann- og kloakkopplegg. Badet i 1. etasje ble modernisert i 2005 samtidig som flere av rommene i samme etasje ble malt og nytt gulvbelegg ble lagt i entréen.