Slemmestad
Slemmestad i Røyken kommune spiller en sentral rolle i vår familie. Her var Torunns mor født, og Torunn tilbragte mye av sin barndom hos slekten på Slemmestad. Fremdeles bor store deler av slekten hennes på Slemmestad, og spesielt barna til Torunns onkel Anker, svigermors yngste bror, har vi mye kontakt med og glede av. Og både svigermor og svigerfar er gravlagt på Slemmestad.
I 1954
kjøpte Torunns foreldre en tomt i Ødegårdslia
der det sto en liten, primitiv hytte. I dag er det helt ufattelig at det bare to
år tidligere hadde bodd en familie med små barn i denne uisolerte ettroms hytta
uten hverken vann eller strøm. Noe av det første Torunns foreldre gjorde, var å
skjøte på hytta med et ekstra rom, et gammelt grisehus de fikk
kjøpt og tilkjørt. Der var ikke innvendig forbindelse mellom de to rommene.
Man måtte ut. Med tiden kom det også et nytt soverom - i en egen bygning på
andre siden av plenen. Fra tidlig på våren og til sent på høsten var
familien på hytta så godt som hver eneste helg, og hagen som Torunns far
opparbeidet, var imponerende, med plener, blomsterbed, bærbusker og frukttrær.
Også for oss ble hytta et fast og kjært feriested da guttene var
små, og like nedenfor bodde bestemor Tullik og bestefar John, Torunns
tante og onkel som ble barnas tredje sett med besteforeldre. En smal sti over en
nabotomt forbandt hyttetomten med Tulliks og Johns tomt i Bekkeliveien, og etter
avtale med eieren av tomten der stien gikk, ryddet og klippet vi på/langs
stien, så det skulle være lett for guttene å løpe til og fra.
Dessverre var fukt et stort problem på hytta, og
etter hvert som Eyolf og Asgeir ble mer og mer plaget av astma, ble vi klar over
at hyttas dager som feriested var
talte. Bestefar John døde i 1980, og da
bestemor Tullik (Hun døde i 1996.) flyttet i trygdebolig 10 år senere, ble eiendommen deres
overført til våre barn i henhold til testamente. Fra da av ble "hyttehuset" feriestedet. De første årene
var preget av mye
vedlikeholdsarbeid, og det ble nødvendig å leie ut 1. etasje - både av
økonomiske årsaker og for at ikke huset skulle stå tomt og forfalle. Selv
innredet vi "hytte" på loftet, med eget kjøkken og bad. Fra 1998 til
2004 bodde Asgeir fast her, men da han flyttet til Trondheim for å
studere videre, ble loftet igjen tatt i bruk som feriested.
Etter hvert ble det først og fremst guttene som sto for
vedlikeholdsarbeidet på Slemmestad, og når jeg ser de store
arbeidene de har
utført, er jeg dypt og inderlig imponert. Etter flommen i 2000, da det ble
klart at den gamle dreneringen rundt huset hadde brutt sammen, grov de opp
først bekken som Bekkeliveien har navn etter, og la den i nye rør og deretter
ny drenering rundt selve huset. Asgeir som har bodd i huset, har brukt store
deler av sin fritid til dette arbeidet, men Vebjørn har stilt opp og tatt i de
tyngste takene, spesielt der det har vært behov for maskinell assistanse.
Sommeren 2008 flyttet Asgeir og Tove inn på Slemmestad, og året etter kjøpte de ut Vebjørn og Eivor. De har påkostet huset en grundig renovering med full fornyelse av 1. etasje. I tillegg har de med hjelp av Toves far fått bygget en stor, deilig terrasse, og Asgeir har gjort en kjempejobb med hagen.
Hyttetomten etter Torunns foreldre ble skrevet over på barna i 2009, og i forbindelse med at Asgeir kjøpte ut sine søsken fra eiendommen i Bekkeliveien, foretok han og Eivor et makeskifte, slik at hun nå eier 2/3 av tomten i Ødegårdslia, Vebjørn 1/3. Eivor håper med tiden å kunne bygge på tomten.