2000
(Alle
bildene er fra 50-årsfeiringen på KUF-huset i Larvik)
Året ble preget av mange jubileumsfeiringer. Det begynte
allerede i januar, da vi feiret 50-årsdagen min. Festen på KUF-huset sammen med
gode venner fra forskjellige deler av mitt voksne liv ble et minne jeg tar med
meg videre med stor glede. Gavene var mange og imponerende. Det samme var alle
godordene. Men det som traff meg dypest i hjertet, var de ordene Asgeir sa på
vegne av alle tre barna. Og gaven fra Torunn og barna var oppfyllelsen av den
antakelig mest urealistiske drømmen jeg noen gang har hatt: en reise med den
transsibirske jernbanen Moskva - Beijing sammen med guttene.
Allerede 2 uker senere var vi på ny i 50-årslag, hos
Gunvor i Ålesund. Søndagen fikk jeg lov til å
feire gudstjeneste i Vatne Kyrkje sammen med Per Inge. Kirken var full av gode
venner fra tiden vår på Sunnmøre. Det var godt å se igjen kjente og kjære
ansikter - og vemodig å se at en del var blitt borte siden sist. Vemodig var
det også å vite at denne gudstjenesten var mitt farvel med Den
norske Kirke. På forsommeren konverterte Torunn og jeg til Den
nordisk-katolske Kirke, og i august ble jeg reordinert som gammelkatolsk prest.
Sommeren begynte med et bryllup: Unni giftet seg på
selveste St. Hansaften, og jeg hadde æren av å være toast-master. Trenger jeg
å si at jeg koste meg? Deretter var Eivor og jeg på et to uker langt besøk
hos farfar og Turid i Spania. Bl.a. leide
vi en bil og dro til både Gibraltar, Granada og Córdoba. Senere på sommeren
dro Eivor og tremenning Elin på rideleir i Kragerø.
Eivor begynte på ungdomsskolen, og hun fortsetter på Sem.
Vebjørn flyttet hjem igjen
i høst etter endt militærtjeneste. Han fortsetter i den gamle jobben sin,
Asgeir
kom på plass igjen både i 2. etg. i huset på Slemmestad og i jobben på Hval gård
barnehage. I høstsemesteret startet han opp nok et nytt naturprosjekt, denne gangen
knyttet til en båt, et prosjekt som fikk svært positiv omtale i bladet til
lærerlaget.
Høsten
var usedvanlig regnfull, og regnværet i høst ga oss
forresten en ubehagelig overraskelse på Slemmestad. Det går en bekk i rør
gjennom eiendommen, og de snart 50 år gamle rørene tålte ikke presset fra alt
vannet med det resultat at kjelleren ble fylt med vann. Med god hjelp fikk vi gravd opp og lagt nytt rør i løpet
av få dager.
Torunn er
fremdeles i samme jobben. Hun trives og gjør en jobb det står respekt av, både
overfor de ansatte og overfor brukerne.
Selv fortsatte jeg i Provida - som skiftet navn til
Ementor. Jeg fikk forresten
oppfylt nok en drøm på høstparten i år, nemlig drømmen om å komme til Wien
der jeg var på en ukes konferanse om sjelesorg
blant hørselshemmede. Det var spennende å oppleve at i løpet av de årene
jeg har vært med i denne sammenhengen har jeg fått medvirke til en klar
holdningsendring når det gjelder bruk at tegn blant tunghørte. Og i tillegg
var det fantastisk å få oppleve smakebiter av Wiens kulturliv. Det ga mersmak,
og nyttårskonserten kommer ikke til å ha lavere prioritet etter dette!!
Og mens året gikk mot slutt, fikk vi avslutte som vi
begynte, med en 50-årsfest. Denne gangen var det Olav (bildet t.h.) som har vært
min aller nærmeste venn i over 30 år nå, og som jeg nå også får lov til å
ha som kollega.