Lyon: Trams and trollkeybuses

Lyon

Sporvei, t-bane, kabelbaner og trolleybuss

	Sporvei
	T-bane
	Kabelbaner

Trolleybuss

Sporvei

Lyons sporveishistorie går tilbake til oktober 1880 da det ble åpnet en normalsporet (1435 mm) hestesporvei i byen. Allerede ett år senere hadde denne utviklet seg til et 44 km linjenett med 10 linjer, 76 vogner og 1000 hester. Et konkurrerende selskap åpnet i 1893 den første elektriske sporveislinjen, antakelig med 600 V likestrøm, og mellom 1894 og 1898 ble også den opprinnelige hestesporveien elektrifisert. Den videre utbyggingen fram mot 1. verdenskrig var preget av konkurransemessig kaos mellom en rekke selskaper som i stor grad bygget sine nett med meterspor (1000 mm) i stedet for de opprinnelige selskapenes normalspor. Først på 1920-tallet ble disse kjøpt opp av det opprinnelige sporveisselskapet og enten ombygd til normalspor eller nedlagt. Av ukjente grunner ble det ikke anskaffet nytt vognmateriell etter 1. verdenskrig, og på 1930-tallet var vognparken sterkt nedslitt og foreldet. Det ble derfor bestemt å erstatte den skinnegående sporveien med skinneløs, altså trolleybuss, i løpet av de kommende årene. 2. verdenskrig medførte imidlertid en utsettelse av sporveisledleggingen. Kamphandlingene i 1944 medførte voldsomme skader på infrastrukturen, og den ble bare provisorisk istandsatt etter krigen. I januar 1956 ble den siste bysporveislinjen nedlagt, og den siste forstadslinjen fulgte i juli året etter.

Trafikkproblemer og kostnadene ved å bygge t-baner førte til at Lyons myndigheter på begynnelsen av 1990-tallet igjen begynte å tenke sporvei. Planleggingen begynte for alvor i 1996, og allerede i desember 2000 kunne de første to linjene settes i drift. I 2026 består sporveisnettet av 7 linjer, pluss en ekspresslinje til Lyon lufthavn, drevet av et eget, regionseid selskap. Det foreligger også planer om videre utbygging av sporveisnettet. Det er ingen tvil om at trikken har vendt tilbake for å bli værende.

Normalspor (1435 mm)

Likestrøm, 750 V (kontaktledning)

2-systems, 750 V / 1,5 kV = (kontaktledning)

Likestrøm, 750 V (kontaktledning)

2-systems, 750 V / 1,5 kV = (kontaktledning)

Flere franske byer, bl.a. Mulhouse og Paris har s.k. TramTrain-løsninger; dvs. 2-systemsløsninger der materiellet kjører på sporveisnettet inne i byene og på jernbanenettet ut til forsteder eller nabobyer. Fra SNCFs side har det vært framsatt ønske om en slik løsning for Lyon også, og SNCF har stilt materiell, type U52500, til rådighet. Foreløpig har disse planene strandet på politisk nivå, uvisst på hvilken side, og 2-systemsvognene kommer ikke lengre enn til en jernbanestasjon i utkanten av sentrum.

T-bane

Likestrøm, 750 V

T-baneutbyggingen i Lyon fant hovedsakelig sted fra begynnelsen av 1970-tallet fram til 1992. T-banenettet er per i dag (2026) med en total lengde på 3,21 mil Frankrikes 3. største og tar unna omlag halvparten av byens kollektivreisende. Økonomiske forhold og den demografiske utvikllingen i Lyon har likevel medført at Lyon har valgt å avstå fra en videre utbygging av t-banen og satser i stedet på en storstilt utbygging av sporveien som ble gjeninnført i 2000.

Strømskinne (strømopptak på siden!), gummi- og stålhjulsdrift

Kontaktledning, tannstangs-/ adhesjonsdrift

Strømskinne (strømopptak på siden!), gummi- og stålhjulsdrift

T-banelinjene A, B og D preges av en rekke særfranske løsninger. Den mest påfallende er at togene kjører på luftfylte gummihjul, et Michelin-patent fra 1930-tallet, som knapt har funnet utbredelse utenfor Frankrike og dets kolonier. Innenfor gummihjulene befinner det seg imidlertid vanlige jernbanehjul og over sporveksler eller hvis et gummihjul punkterer, kjøres det på disse, da det også ligger vanlige jernbaneskinner hele veien innenfor kjørebanen for gummihjulene. Også strømopptaket er spesielt. Det skjer på siden av strømskinnen, noe som gjør det mildest talt livsfarlig å gå i sporområdet hvis ikke strømmen er slått av. På linje D kjører togene helautomatisk og førerløst.

Kontaktledning, tannstangs-/ adhesjonsdrift

System Von Roll

T-banelinje C er verdens eneste tannstangsdrevne t-banelinje - og verdens bratteste. Linjen ble opprinnelig bygget som kabelbane i 1891 og ombygget til tannstangsdrift mellom 1972 og 1974. Sporvidden ble samtidig endret fra 1440 mm til normalspor. En nordlig forlengelse i 1984 ble bygget for adhesjonsdrift, og togene kjører gjennomgående på begge deler av linjen.

Kabelbaner

Sporvidde linje F1: 1000 mm (meterspor), linje F2 før 1970: 1000 mm, etter 1970: 1330 mm

Lyon er en by med store høydeforskjeller. For å overvinne høydeforskjellene har man bygget en rekke kabelbaner for å frakte folk opp og ned. Den første ble åpnet i 1862, og på det meste var det hele fem av dem. To er siden nedlagt og én er oygget til tannstangsbane og inngår i t-banelinje C. Sporvidden har variert fra 1000 mm (meterspor) til 1900 mm, og begge de to gjenværende linjene har endret sporvidde i løpet av sin eksistens. F1 begynte i 1878 med en sporvidde på 1440 mm (en sporvidde som visstnok ikke har vørt brukt noe annet sted), f.ø. samme sporvidde som de nedlagte banene, men ble omsporet til meterspor i 1901 og ombygd til tannstangsbane samtidig. I 1958 ble den igjen ombygd til kabelbane, men metersporet ble beholdt. F2 begynte i 1900 med meterspor, men ble omsporet til 1330 mm (igjen en sporvidde som antakelig er unik for Lyon) samtidig som den fikk nye, moderne vogner i 1970.

Trolleybuss

Likestrøm, 500 V (system Schiemann med to etterstilte stenger)

Lyons første skinneløse sporveislinje ble åpnet i 1905 mellom to av byens forsteder. Vognene hadde hjul av mer eller mindre samme type som samtidens hestekjerrer, belagt med kompakt gummi. Strømavtakersystemet var system Schiemann, men stengene var plassert etter hverandre, bare litt sideforskjøvet. Kun få systemer ble bygget etter dette prinsippet. Linjen var enkeltsporet, og når to vogner møttes, måtte den ene ta ned stengene for å la den andre passere. Linjen var ingen økonomisk suksess, og allerede i 1911 ble den nedlagt. Ingen av linjens to vogner er bevart.

Likestrøm, 750 V (system Schiemann med to sidestilte stenger)

I 1935 ble det igjen åpnet skinneløs sporvei i Lyon, og denne gangen var trolleybussen kommet for å bli. Tanken var at den skinneløse sporveien skulle erstatte den skinnegående på linjer med svakt trafikkgrunnlag. Den elektriske infrastukturen kunne jo fortsatt brukes, og denne gangen valgte man det som nå var blitt verdensstandarden, system Schiemann med to sidestilte stenger. I de følgende årtiene ble flere sporveislinjer omstilt fra skinnegående til skinneløs. På 1960-tallet var Lyons trolleybusser truet av den generelle bussifiseringen som fabt sted over hele den vestlige verden i denne perioden, men allerede midt på 1970-tallet snudde igjen utviklingen til fordel for trolleybussen. På 1990-tallet var det igjen en viss tilbakegan, men det nye århundret så nok en gang en oppblomstring av trolleybussdriften i Lyon, nå ikke på bekostning av den skinnegående sporveien, men på bekostning av bussene. Trolleybussnettet har nå (2026) ni linjer, og det foreligger flere utbyggingsplaner. Ledningsnettet ble grunnleggende sanert for noen år siden, og nytt rullende materiell er også i bestilling. Lyon satser miljøvennlig, og trolleybussens framtid synes sikker, til forbilde for mange andre byer.

RhEx	=	RhoneExpress		STEE	=	Société de Transport et Eclairage Electrique		TCRL	=	Syndicat des Transports en Commun de la Région Lyonnaise
SNCF	=	Société Nationale des Chemins de fer Français		TCL	=	Transports en Commun de l’agglomération de Lyon

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Залізнична фотогалерея

from 151 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 15.05.2026