|
Bern og omegn Sporvei - 1000 mm (meterspor) Berns sporveishistorie begynte i 1890 med trykkluftdrevne sporvogner, noe som eller kun forekom noen få steder i Frankrike. I 1894 ble det også startet dampdrift for lengre sporveislinjer til forstedene. Elektrifiseringnen av sporveien begynte i 1901, og fra da av skjøt sporveisutbyggingen i byen for alvor fart. I 1954 foreslo en konsulentfirma å nedlegge sporveien til fordel for bussdrift, men en folkeavstemning avviste forslaget med massiv majoritet. I stedet ble det innledet en modernisering av drift og vognpark, og utover siste halvel av 1900-tallet begynte man igjen å utvide linjenettet. Dette var en prosess som skjøt fart etter århundreskiftet, og det foreligger fremdeles (2026) en rekke utbyggingsplaner for sporveien i Bern og byens omegn. Alt tyder på at sporveien kommer til å forbi ryggraden i Berns kollektivtrafikk i all overskuelig framtid.
Trykkluftdriften omfattet kun én relativt kort linje, og selv på denne viste de trykkluftdrevne vognene seg knapt å være oppgaven voksen. De opprinnelige trykklufttankene undeer vognene viste seg allerede under prøvekjøringen å være for små, og ekstratanker måtte installeres under setene inne i kupéen. Likevel forekom det rett som det var, at vognene gikk tom for luft og ble stående, hvis vognene var tungt belastet, eller hvis vognførerne var for rause med trykkluften. Vognene kunne dessuten bare kjøre én vei og måtte snus på endeholdeplassene. I 1901 ga man opp hele prosjektet til fordel for elektrifisering av sporveien, til tross for at et borgerinitiativ forsøkte å vinne gehør gjennom en folkeavstemning for å beholde trykkluftsporveien.
Berns andre sporveislinje ble åpnet med dampdrift i 1894. I de påfølgende årene ble det også bygget dampdrevne sporveislinjer til flere av forstedene. Den siste dampdrevne linjen ble nedlagt til fordel for elektrifisering i 1904.
Elektrisk sporvei - Likestrøm, 600 V (kontaktledning) I løpet av tre år, fra 1901 til 1904 var hele det daværende sporveisnettet, inkludert forstadslinjene elektrifisert med 600 V likestrøm.
Likestrøm, 600 V (system Schiemann, 2 stenger) Berens første skinneløse sporveislinje ble åpnet i oktober 1940. Drivstoffmangel under 2. verdenskrig førte til at ytterligere en busslinje ble elektrifisert i 1941. Denne ble imidlertid gjort om til busslinje igjen i 1948. Neste skinneløse sporveislinje ble åpnet i 1961, og fra 1970-tallet og utover ble det åpnet flere. Trolleybussnettet nådde sin største utstrekning i juni 2005, med fem linjer og en total linjelengde på nærmere 3 mil. Senere er to av linjene blitt skinnelagt, noe som reduserte den skinneløse sporveien til tre linjer med knapt 2,2 mil linjelengde. En fjerde linje, tidligere busslinje, skal imidlertid ha vært åpnet på slutten av 2025. Trikk og trolleybuss bruker samme kjørespenning og kan nyttigjøre seg den samme elektriske infrastrukturen, noe som selvfølgelig letter arbeidet når en skinneløs sporveislinje konverteres til skinnegående. Sveitsiske trolleybusser er fortsatt definert som skinneløse sporvogner og har derfor ikke registreringsnumre som busser, kun operatørens internnummer, på samme måten som skinnegående sporvogner.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Залізнична фотогалерея | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 30.04.2026 |