Nürnberg Sporvei og t-bane Nürnberg har et godtfungerende skinnegående kollektivnett, både sporvei og t-bane. I en periode etter 2. verdenskrig fantes det også trolleybuss i byen, og tanken var at t-bane og trolleybuss helt skulle erstatte trikken. Etter at trikkemotviljen ble borte på 1990-tallet, har byens lært å bruke de to skinnegående transportmidlene i nært samspill med hverandre for på den måte å få maksimalt utbytte av begge banetypenes sterke sider. Også jernbanens lokaltog, S-Bahn, inngår i dette samspillet. Det foreligger imidlertid ingen planer om 2- eller flersystemsdrift. Den skinneløse skinneløs sporveien, trolleybussen, ble imidlertid avviklet etter få år. I 1881 ble de åpnet en hestesporvei med flere linjer i Nürnberg. Sporvidden var - og er fortsatt - 1435 mm, og sporveien bandt også Nürnberg sammen med nabobyen Fürth. I 1894 begynte elektrifiseringen. En prøvestrekning ble åpnet to år senere, og driften av denne var så overbevisende at resten av nettet ble elektrifisert innen kort tid. Strømsystemet som ble valgt, var 600 V likestrøm i kontaktledning, et system som er beholdt helt til man i senere år har begynt å heve spenningen til 750 V etter hvert som transformatorer skiftes ut, eller nye strekninger bygges. Sporveisnettet nådde sin største utstrekning rundt 1930. Etter 2. verdenskrig møtte sporveien konkurranse fra både busser og t-bane, og en rekke strekninger ble nedlagt, deriblant linjen til Fürth. I løpet av 1990-årene snudde tendensen, og i 2002 ble det igjen åpnet en ny sporveislinje. Det foreligger også flere utbyggingsprosjekter, blant annet gjenoppretting av den tidligere tverrlinjen gjennom gamlebyen og en ny linje til nabobyen Erlangen. Vognparken har i senere år gjennomgått en kraftig fornyelse, så framtiden for sporveien i Nürnberg synes sikret. Et representativt utvalg eldre sporvogner er bevart av Freunde der Nürnberg-Fürther Straßenbahn e.V. De fleste er i kjørbar stand og brukes stadig til veteran- og charterkjøring på sporveisnettet. Flere bilder av museumsvognene finnes på egen side (Se henvisningslisten nedenfor).
De første elektriske motorvognene skilte seg lite fra sine hestetrukne forgjengere i størrelse og utseende. Allerede tidlig på 1900-tallet endret imidlertid dette seg, og utviklingen gikk raskt i retning av større og raskere vogner. På 1960-tallet kom de første leddsporvognene. I stor grad kunne man da unngå kjøring med tilhengere. Likevel ble tilhengere av type B4 fortsatt ofte brukt til den første generasjonen leddsporvogner, fordi veksten i passasjertall nødvendiggjorde økt kapasitet, særlig i rushtidene. Dette var teknisk ikke noe problem da leddsporvognene type GT6 teknisk var lik motorvogntype T4 som tilhengerne var bygget til.
Allerede de første elektriske sporvognene var kraftige nok til å kunne trekke lette tilhengere. Den første tiden brukte man ombygde hestesporvogner, men allerede rundt 1. verdenskrig begynte man å bygge dedikerte tilhengere som i kapasitet, design og innredning tilsvarte de nyere motorvogntypene. Da de første leddsporvognene kom på 1960-tallet, mente man å kunne kutte ut tilhengerdriften, både av trafikksikkerhetsgrunner og for å spare betjening. Likevel ble tilhengere av type B4 fortsatt ofte brukt til den første generasjonen leddsporvogner, type GT6, fordi veksten i passasjertall nødvendiggjorde økt kapasitet, særlig i rushtidene. Samtlige avbildede tilhengere er museumsvogner.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Bortsett fra noen få spesialbygde enheter har sporveiens anleggs- og vedlikeholdsmateriell tradisjonelt bestått av utrangerte sporvogner som på denne måten har fått forlenget sin levetid, ofte i sterkt ombygd stand. Flere enheter er blitt bevart og har kunnet restaureres tilbake til opprinnelig stand fordi de fortsatte å eksistere etter utrangering. I nyere tid brukes i stedet spesialbygd materiell, ofte innleid fra firmaer som er spesialister på anlegg og vedlikehold av jernbaner og sporveier. Samtlige avbildede enheter er museumsvogner fotografert på Das historische Straßenbahndepot St. Peter 16.10.2018.
Den første t-banelinjen i Nürnberg ble åpnet i 1972. Tanken var at t-banen gradvis skulle erstatte sporveien, og bl.a. sporveislinjen til Fürth ble bygd om til t-bane. I dag består t-banen av tre linjer med en samlet linjelengde på 36 km. Linjene 2 og 3 kjører med helautomatiske, førerløse tog, i de mest trafikkintensive tidene på døgnet med kun et halvt minutt mellom togene. Det foreligger ingen planer om å automatisere linje 1, selv om tanken har vært diskutert. Det foreligger heller ingen planer om å bygge nye linjer, men det planlegges linjeforlengelser i begge ender av samtlige eksisterende linjer.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 04.09.2021 |