Krøderbanen, Vikersund-Krøderen (26 km), ble opprinnelig bygd med 1067 mm sporvidde og åpnet i 1872, men ombygd til normalspor sammen med Ransfjordbanen i 1909. På slutten av 1800-tallet vurderte man å la Krøderbanen inngå som en del av den kommende Bergensbanen. Krøderbanen har forbindelse med det øvrige jernbanenettet på Vikersund. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Museumsbanen drives av Stiftelsen Krøderbanen med Norsk Jernbaneklubb (NJK) som operatør og eier av det rullende materiellet. Krøderbanen er tildelt "Olavsrosa", et kvalitetsmerke fra "Norsk Kulturarv".
Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men både ved og olje har også vært benyttet. Damplokene ved Krøderbanen er alle kullfyrte. Vann og brennstoff medføres enten på en separat vogn tilkoplet loket, en tender, eller ombord i selve loket, et såkalt tanklokomotiv. Begge deler finnes på Krøderbanen.
Dampakkumulatorlok er damplok som ikke selv generer damp. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå røykforurensning, ofte innendørs og i gruver e.l. I Norge er det kun bevart to slike lok.
Bensinmotorvognene hadde ofte sterke likheter med samtidige busser, og betegnelsen "skinnebusser" ble hyppig brukt. Kapasiteten var, her som for landeveisbusser, begrenset, og da det ble utviklet egnede dieselmotorer, forsvant de bensindrevne skinnebussene raskt. Bensinmotorvognene har mekanisk kraftoverføring.
Dieselmekaniske motorvogner
Person- og godsvogner De eldste personvognene var ikke stort mer avanserte enn de hestevognene de avløste. Hver kupé hadde egen inngang, og konduktøren fristet en heller usikker tilværelse balanserende utenpå vognene for å komme fra kupé til kupé for å kontrollere billetter. Etter hvert utviklet det seg vogner for ulike trafikktyper og ulike prisklasser, samt spesialvogner som restaurant- og sovevogner. Også for andre særlige behov ble det utviklet egne vogntyper. I dette avsnittet er det tatt med alle typer personvogner for loktrukne tog. Foruten de egentlige personvognene er det i dette avsnittet også tatt med reisegods-, konduktør- og postvogner som brukes i persontog.
Skinnegående godsvogner er eldre enn jernbanen selv. Allerede på 1500-tallet fantes det trallebaner med treskinner i gruver rundt om i Europa. De eldste var skjøvet med håndkraft. Etter hvert kom hesten inn som trekkraft, noe som resulterte i en vesentlig kapasitetsøkning. Damplokomotivet ble i første rekke oppfunnet for å øke transportkapasiteten i gruvene ytterligere. Etter hvert som det ble bygget jernbaner for allmenn transport, utviklet godsvognene seg i takt med transportbehovet, med både åpne og lukkede vogner samt tankvogner, og det ble konstruert en rekke spesialiserte vogntyper.
- og vedlikeholdsmateriell Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer (inkludert sporveislinjer), både motorisert og ikke-motorisert, originalbygget og ombygget, både fra jernbanemateriell og fra landeveiskjøretøyer. Kun i liten grad er slikt materiell bevart, og det som finnes, er ofte mer kuriositeter enn representativt for den store mengden av slikt materiell.
Lastetraktorene - ofte også kalt motortraller - er jernbanens alt-mulig-maskiner. De er utstyrt med lasteplan og vinsj og kan påmonteres ulike typer snøryddingsmateriell eller jordingspantograf. De eldste typene var små og kunne bare trekke lette tilhengere. Førerhuset på disse kan kun plass til føreren, til nød med en hjelpemann, og lastekapasiteten var svært begrenset.
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang og banelegeme Til å anlegge og vedlikeholde jernbanens fysiske infrastruktur (skinnegang og banelegeme, det underlaget som skinnegangen ligger på, samt tunneler og broer) er det utviklet en rekke spesialmaskiner for utlegging og utskifting av pukkmasse, for montering og utskifting av skinner, både enkeltskinner og ferdige sporseksjoner, inspeksjon av skinnegang mv. I dette arbeidet spiller selvfølgelig også lastetraktorene en viktig rolle. Disse har imidlertid fått sitt eget avsnitt ovenfor.
Dresiner og inspeksjonskjøretøyer Dresiner kan være alt fra enkle hånd- eller pedaldrevne kjøretøyer til motoriserte mannskapstransportvogner. De har vært brukt til inspeksjons av spor og kontaktledning eller til transport av mannskap og verktøy. I senere år har lastetraktorene overtatt disse oppgavene.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): Other Norwegian railway museums and vintage trains / Andere norwegische Bahnmuseen und Veteranzüge / Otros trenes noruegos de ventaja y de museo / Другие норвежские поезда ветерана и музея Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 14.06.2022 |