Foreldre og søsken
Mine foreldre er Asta og Gunnar Berg.

Far ble født i
06.07.1921 som nr. 2
i en brødreflokk på 4
(nr. 2
fra høyre på bildet). Hans
foreldre var Trygve (f. 20.06.1896, d. 07.06.1944) og Anna (f. Absalonsen) (f. 09.08.1898,
d. okt. 1963) Berg.
Fars brødre het Trygve, Viggo og Rolf. Av disse lever Rolf fremdeles. Da jeg var
liten, bodde farmor bare noen kvartaler unna, i samme gate som vi, og jeg var
ikke store tassen før jeg klarte å finne veien dit alene. Besøkene hos farmor er
fremdeles gode barndomsminner. Der vanket det alltid noe godt - og hver uke lå
det et ferskt Donald-blad på bordet.

Mor
ble født i 20.03.1922 og hadde ingen søsken. Hennes foreldre var Magnus (f. 23.08.1895, d. 01.03.1958) og Bertha Gurine (f. Brakstad)
(f. 24.11.1895, d. 09.09.1965) Mikkelsen.
De ble gift 25.06.1921. Morfar var utdannet sadelmaker[1],
men praktiserte aldri yrket. I stedet gikk han inn i tollvesenet og nøt stor
anseelse som en rettskaffen og dyktig toller. Under 2. verdenskrig var han
involvert i motstandsarbeidet som distributør av illegale aviser, og mye tyder
på at han var under mistanke da krigen nærmet seg slutten. Freden kom heldigvis
før det nazistiske politiet rakk å anholde ham. Morfar står for meg i et
spesielt lys. Han var det snilleste menneske jeg noensinne har kjent, og noen av
de beste barndomsminnene mine er alle de fine turene han tok meg med på, med
tog, trikk, Laksevågsfergen, trolleybuss. Fløibanen m.m., og alltid endte turene
med en deilig middag hjemme hos ham og mormor.
Mine foreldre ble
gift
15. mai 1946. Vielsen skjedde i Johanneskirken i Bergen, der jeg selv også ble døpt
og konfirmert.
16.oktober 1947 fikk de sitt
første barn, Tore. Dessverre døde han allerede 4. januar 1948. Den sannsynlige dødsårsaken er det vi
i dag ville kalle krybbedød.
De
to første leveårene mine bodde vi på Tertnes i Åsane, ca. 2 mil nord for Bergen[2].
For mor som var utpreget byjente, opplevdes Tertnes imidlertid som vært isolert,
spesielt vinterstid[3],
og vi fikk en stor, rommelig leilighet i Professor Hansteens gate på Møhlenpris,
ved Puddefjorden, inne i selve Bergen. Der bodde vi til 1965 da vi bygget nytt
på Tertnes og flyttet ut igjen dit. I mellomtiden var Tertnes et kjært
sommerparadis for oss.
Det
gikk like til 26. juni 1954 før jeg fikk søsken. Da ble heldigvis Siren født. Jo
eldre jeg blir, desto mer setter jeg pris på lillesøsteren min!
Siren
ble gift med Alf i 1974 og har to døtre, Kristine (f. 1975) og Elisabeth (f. 1978).
Dessuten har hun fire barnebarn, Kristines Herman (f. 2000) og Sandra (f. 2003)
samt Elisabeths André (f. 2010) og Isak (f. 2016).
Siren drev i mange år to store barnehager i Bergen og på Sotra.
Hun var også en av initiativtakerne til PBL
(Private barnehagers landsforbund) og satt i flere år i ledelsen for dette
forbundet. Etter at hun solgte seg ut av barnehagedriften, drev hun og Alf
eiendomsutvikling på Maurset. I 2011 avviklet hun og Alf næringsvirksomheten.
Høsten 2011 ble vi også klar over at Alf dessverre var alvorlig syk, og etter to
års kamp mot kreften, døde han i august 2013.
Dessverre ble mine foreldre skilt i 1972.
Far flyttet ut, og mor hadde dessverre ikke økonomi til å beholde eiendommen på
Tertnes. Den ble derfor solgt ut av familien.
Mor ble boende i Bergen og giftet seg aldri om igjen, men far giftet seg på
nytt kort tid etter skilsmissen og bosatte i Spania sammen med sin
andre kone, Turid, tidlig på 1980-tallet. De fikk en sønn sammen, Rune. Forholdene da han var
liten, førte til at vi ikke hadde kontakt med hverandre før han var i
konfirmasjonsalderen. I voksen alder traff vi hverandre ved en del anledninger
og hadde et greit forhold til hverandre, selv om kontakten var sporadisk. Han
døde høsten 2008.
Sommeren
2004 ble det klart at far var alvorlig syk, og utpå høstparten ble det
konstatert lymfekreft. I midten av november trodde vi det var slutt, og Siren og
jeg reiste på
kort varsel til ham i Spania. Imidlertid kom han seg til igjen og ble utskrevet
fra sykehuset. Natt til julaften klarte ikke hjertet hans mer, og han falt om og
døde i sitt eget hjem, slik han selv hadde ønsket det.
Etter å ha blitt kremert allerede neste dag, ble han
gravlagt i Benalmádena i Spania våren 2005. Både Siren og jeg var til stede ved
urnenedsettelsen. Der skulle vi tro at historien endte, men den gang ei. Høsten
2009 fikk vi plutselig vite at fars urne var blitt sendt hjem til Norge et par måneder
i forveien og nå var satt ned i graven til hans sønn
Rune fra 2. ekteskap, på Eidsvåg gravplass i Bergen. Etter at Siren og jeg hadde
fått fordøyd sjokket, er vi kommet til at det er godt at graven er mer
tilgjengelig for oss enn den ville ha vært i Spania. Vi ber om at far nå får
hvile i fred i sin nåværende grav.
Ikke lenge etter fars død innså Siren og jeg at
mor pga. tiltakende demens ikke kunne klare å bo hjemme stort lenger, og
høsten 2006 fikk hun, etter to svært vellykkede avlastningsopphold, plass på Johanneskirkens aldershjem på Møhlenpris, bare fem minutters gange fra der vi
bodde da Siren og jeg var små. Der fikk hun fem gode år, høsten 2011 ble hun så
dårlig at hun måtte få sykehjemsplass, denne gangen på Engensenteret nærmere
Bergen sentrum. Der ble hun tatt svært godt vare på de siste knapt fire månedene
hun levde. Mor døde fredelig 22. mars 2012, to dager etter sin 90-årsdag.
Også hun er gravlagt på Eidsvåg gravplass.

Svennestykket hans var to store, gode lenestoler som mor arvet da mormor døde.
Da mor døde i 2012, gikk stolene videre til Eivor som har fått dem satt i
stand og trukket om.