|
Sveits Lokomotiver Den sveitsiske topografien stilte spesielle krav til de lokomotivene som skulle brukes, og Sveits begynte allerede tidlig å utvikle sine egne løsninger for å mestre de krav som de stigningsrike strekningene stilte. Sveitsiske lokkonstruksjoner ble tidlig forbilder for andre lands lokkonstruktører, og bl.a. NSBs El11, El13, El14 og El18 har klare, sveitsiske forbilder. Sistnevnte er bygd i Sveits. Sporvidden er 1435 mm (normalspor) med mindre annet er spesifisert nedenfor. Under 2. verdenskrig hadde Sveits store problemer med å få importert kull til sin fremdeles ikke ubetydelige damplokbestand. Samtidig var det også vanskelig å få importert stål til bygging av nye ellok. For å bøte på problemene valgte man å elektrifisere et antall damplok ved å legge inn elektriske varmeelementer i kjelene. Ved fullt damptrykk kunne lokene i tillegg kjøre inntil 20 minutter på ikke-elektrifiserte spor. I påkommende tilfeller var det også fortsatt mulig å fyre lokene med kull for å hindre at de ble stående hvis de skulle gå tom for damp. På begynnelsen av 1950-tallet, da forsyningssituasjonen igjen var blitt normal, ble den elektriske utrustningen fjernet igjen.
Vekselstrøm, 15 kV 16 ⅔ Hz (kontaktledning) Lok for 15 kV vekselstrøm kan også brukes i grensekryssende trafikk til Tyskland og Østerrike. NB! For kjøring i nabolandene - og i Norge som også har samme strømsystem - kreves spesielle slepestykker på strømavtakerne.
Vekselstrøm, 11 kV 16 ⅔ Hz - meterspor (1000 mm) Adhesjonsdrift vil kort og godt si at loket drives av normale hjul på stålskinner. Dersom ikke annet er anmerket, er dette framdriftsmåten for alt jernbanemateriell. Fordi stålhjul mot stålskinne har lavere adhesjon enn f.eks. gummihjul mot asfalt, er begrensningen på hvor bratte stigninger/fall et tog kan kjøre i, tilsvarende større.
Når stigning eller fall blir brattere enn det som er mulig å overvinne ved hjelp av adhesjonsdrift, benytter man seg ofte av ulike tannhjulsløsninger. Spesielt på smalsporbaner har dette vært brukt, da lave anleggskostnader har vært viktigere enn høye hastigheter. I mange tilfeller har man benyttet kombinasjonsløsninger, altså strekninger trafikkert med lok som har benyttet adhesjonsdrift der dette har vært mulig, og tannstangsdrift der dette har vært påkrevd.
Sveitserne har i alle år vært pionerer innen elektrifisering av jernbanen. Med moderne akkumulatorteknologi arbeider de nå for å fase ut forbrennongsmotoren også fra skifte- og arbeidslok. Ladbare ellok lader akkumulatorene (batteriene) når de kjører på kontaktledning, og kjører på strøm fra akkumulatorene på ikke-elektrifiserte sidespor eller på steder der kjørestrømmen er avslått.
4-systems, 1,5 kV = / 3 kV = / 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈ 50 Hz (kontaktledning) 4-systemslok kan trafikkere hele det europeiske normalspornettet uten å bytte lok. Spesielt for godstrafikken er dette av betydning, ikke minst for et land med så stor grad av gjennomgangstrafikk som Sveits. Lokene brukes hovedsakelig i gjennomgangstrafikk fra Nederland til Italia, i samarbeid med SBBs datterselskaper i Nederland, Tyskland og Italia.
Bimodale og "Last mile"-lokomotiver Bimodale (også kalt duo-) og "Last mile"-lokomotiver benytter seg i det alt vesentlige av samme teknologi. Begge er i prinsippet elektriske lokomotiver som ved hjelp av innebygget kraftverk (dieseldrevet generator) også kan kjøre på ikke-elektrifiserte spor. Men mens bimodale lokomotiver har et aggregat som gjør dem i stand til å yte en fullverdig tjeneste på ikke-elektrifiserte strekninger, har et "last mile"-lokomotiv bare et lite hjelpeaggregat som kan brukes til rangering og korte sidesporstrekninger, vanligvis ved lave hastigheter. Det sveitsiske utleiefirmaet ELP tilbyr duolok til det internasjonale jernbanemarkedet. Disse lokene kan kjøre på hele det europeiske normalspornettet. De er også å finne i Skandinavia.
I et gjennomelektrifisert land som Sveits spiller diesellok en helt underordnet rolle, hovedsakelig som skiftelok, på sidespor og i arbeidstog.
Et dieselelektrisk lok er i prinsippet et elektrisk lok som fører med seg sitt eget kraftverk (dieselmotoren). Dieselmotoren driver et strømaggregat s om leverer strøm til framdriftsmotorer montert med ulike typer oppheng på hjulakslingene. Dette er en teknologi som igjen åpner for duo-løsninger, altså kjøring både på strøm fra kontaktledning og på strøm produsert ombord. Dette vil overflødiggjøre lokskifte ved overgang mellom elektrifiserte og ikke-elektrifiserte strekninger - samt eliminere kjøring med forurensende diesellok på elektrifiserte baner. Det er derfor grunn til å tro at det rene dieselloket kommer til å forsvinne i løpet av et par tiår.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):
Norway - Foreign locomotives / Norwegen - Ausländische Lokomotiven / Noruega - Locomotoras etranjeras / Норвзгія - Іноземні локомотиви Germany - Foreign trains / Deutschland - Ausländische Züge / Alemania - Trenes etranjeros / Німеччина - Іноземні поїзди The German Museum Trafic Center, Munich / El Museo Alemán de Tráfico, Múnich / Німецький музей Трафік центр, Мюнхен
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Залізнична фотогалерея | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 01.05.2026 |