-eBe-

  

Dampflok-Museum Hermeskeil

Hermeskeil er en liten by i nærheten av Trier i Moseldalen, ikke langt fra den franske og luxemburgske grensen. I damptiden var byen et viktig knutepunkt med egen lokstall og anlegg for både kull- og vannbunkring, samt mindre reparasjoner. Da dampdriften opphørte, mistet Hermeskeil sin knutepunktsbetydning for DB, og lokstallen med tilhørende anlegg ble nedlagt og lå brakk i mange år inntil en privat jernbaneentusiast, Bernd Falz, kjøpte området fra DB i 1986. Falz har for egne og innsamlede midler samlet mer enn 50 lok i Hermeskeil.*) De som har fått plass inne i den gamle lokstallen, er omhyggelig restaurert og en fryd for øyet. Storparten av samlingen står imidlertid utendørs, hovedsakelig helt ubeskyttet mot naturkreftene og er i større eller mindre grad preget av et tiltakende forfall**), trist for her er mange flotte lok som burde ha vært tatt vare på for ettertiden. Falz selv er imidlertid over 80 år gammel nå (2026) og ved dårlig helse, og det virker ikke som om det finnes noen naturlig arvtaker til å drive museet videre. Dampflok-Museum Hermeskeil er derfor et museum det haster å besøke før det blir borte.

Én ting som slår en besøkende i Hermeskeil, er at det her er samlet et stort antall eksemplarer av noen få loktyper, mens andre viktige loktyper fullstendig glimrer med sitt fravær. Viile det vært lettere å skape entusiasme for videre drift av museet med et bredere utvalg av Tysklands rike lokhistorie?

Alt materiellet på museet er normalsporet (1435 mm).

bullet

Lokomotiver

bullet

Vogner

bullet

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

Lokomotiver

bullet

Damplokomotiver

bullet

Elektriske lokomotiver

bullet

Diesellokomotiver

Damplokomotiver

Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men i Tyskland har også oljefyring vært utbredt i perioder. Vann og brennstoff medføres enten på en separat vogn tilkoplet loket, en tender, eller ombord i selve loket, et såkalt tanklokomotiv.

bullet

Lokomotiver med tender

bullet

Tanklokomotiver

Lokomotiver med tender

Allerede fra den første tiden var det vanlig at damplokene medførte en egen vogn med kull og vanntønner, på engelsk a tender wagon, senere forkortet til tender, et ord som også kom til å bli brukt på norsk. Tenderne utviklet seg i form og størrelse i takt med damplokene, og det oppsto etter hvert egne typebetegnelser også for tendere. I noen tilfeller ble det utviklet tendere spesialtilpasset én loktype. For lok som skulle trafikkere lengre strekninger var tenderne helt nødvendige. Lokenes størrelse og vekt gjorde det umulig å lagre kull- og vannforråd på selve loket. Det var likevel begrenset hvor store forråd man kunne medføre, spesielt vann, og på lengre strekninger var etterfylling nødvendig, en ofte tidkrevende prosess.

Et tenderlok har normalt en asymmetrisk hjulstilling og beregnet på å kjøres i én retning. Det krever derfor snumuligheter på endestasjonene, vanligvis en svingskive eller et trekantspor. Skal det likevel kjøres baklengs, vil dette normalt måtte skje med redusert hastighet.

CFR 50.212 [O&K 1923, utrangert antakelig på 1990-tallet]. CFR type 50 er identisk med KPEV type G10/DR type 57.10-35.

29.08.2026

DR 41.1137 (ex 41.137) [Schichau 1939, ombygget RAW-KM 1960, utrangert 1991]

29.08.2026

DB (ex DR) 50.607 [Henschel 1940, utrangert 1976]

29.08.2026

DB 051.1446 (ex 50.1446, ex DR samme nr.) [Henschel 1941, utrangert 1976]

29.08.2026

DR 44.635 (kullfyrt, ex oljefyrt 44.0635, ex kullfyrt 44.635 ÜK) [Schickau 1941, utrangert 1982]

29.08.2026

DR 44.635

29.08.2026

DR 44.1106 (kullfyrt, ex oljefyrt 440106, ex kullfyrt 44.1106 ÜK) [Borsig 1942, utrangert 1991]

29.08.2026

DR 44.1251 (kullfyrt ex oljefyrt 44.0251, ex kullfyrt 44.1251 ÜK) [Borsig 1942, utrangert 1991]

12.05.2008

DR 44.1251

12.05.2008

DR 44.1251

29.08.2026

DR 44.1412 (kullfyrt, ex oljefyrt 44.4412, ex kullfyrt 44.1412 ÜK) [Schichau 1942, utrangert 1991]

29.08.2026

DR 50.3014 (ex 50.3014 ÜK) [Esslingen 1942, utrangert 1982]

29.08.2026

DR 50.3014, førerhusinteriør

29.08.2026

DR 50.3555 (Rekolok, ex 50.235) [WLF 1939, reko Stendal 1959, utrangert 1992]

12.05.2008

DR 50.3649 (Rekolok, ex 50.2876 ÜK) [BMAG 1942, reko Stendal 1961, utrangert 1992]

12.05.2008

DR 50.3662 (Rekolok, ex 50.1249) [WLF 1941, reko Stendal 1961, utrangert 1991]

29.08.2026

DR 52.1662 (ex 52.662) [Schickau 1944, utrangert 1991]

12.05.2008

DR 52.8113 (Rekolok, ex 52.1159) [DWM 1943, reko Stendal 1964, utrangert 1991]

29.08.2026

DR 52.8006 (Rekolok, ex 52.2644) [Henschel 1944, reko Stendal 1960, utrangert 1992]

29.08.2026

DR 52.8090 (Rekolok, ex 52.7778) [MBA 1944, reko Stendal 1963, utrangert 1991]

29.08.2026

DR 52.8197 (Rekolok, ex 52.7581) [WLF 1944, reko Stendal 1967, utrangert 1991]

29.08.2026

БДЖ 16.15 (Skulle ha vært levert til DR som 42.2754) [WLF 1949, utrangert siste halvdel av 1980-tallet]

12.05.2008

БДЖ 16.15

29.08.2026

Tanklokomotiver

På kortere sidebaner, på industriinterne baner, i skiftevirksomhet på stasjoner og i nærtrafikken rundt større byer har man ikke hatt det samme behovet for å ha med forråd av vann og brennstoff som på de lengre strekningene. I denne trafikken var fleksibilitet og korte snutider viktigere. Man kunne unnvære tenderen og utviklet i stedet tanklok, altså lok som hadde vanntanker og et visst kullforråd (evt. ved eller olje der det var aktuelt) på selve loket. Et tanklok har (normalt - det finnes unntak) symmetrisk hjulstilling og kan kjøre like godt begge veier. Behovet for å snu loket faller dermed også bort. På endestasjoner kjørte man ganske enkelt loket rundt til den andre enden av toget og koplet det på igjen.

RBW 310 (ex RAG "Hermann 3") [Hohenzollern type Crefeld C 1914, utrangert 1966]

29.08.2026

RBW 310

29.08.2026

VEW SBS.02 (ex SBS 02) [WLF type KDL 8 1944, utrangert ca. 1985]

29.08.2026

Elektriske lokomotiver

Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz (kontaktledning)

Tyskland har i alle år ligget helt i teten av utviklingen av elektriske lok og motorvogner. Etter en del innledende forsøk med både 3-faset vekselstrøm og likestrøm valgte man å elektrifisere det nasjonale jernbanenettet med 15 kV lavfrekvent, 1-faset vekselstrøm, samme system som også benyttes i Norge. Samme system ble også tatt i bruk i Sveits og Østerrike.

DR 254.040 (ex E94.040, ex CЖД TЭЛ94.040, ex DR E94.040) [SSW 1940, utrangert 1992]

29.08.2026

DR 254.090. Hos CЖД ble lokene omsporet til russisk bredspor (1524 mm). De ble brukt på en strekning forsøksvis elektrifisert med 15 kV 16 Hz.

29.08.2026

DR 254.066 (ex E94.066, ex CЖД TЭЛ94.066, ex DR E94.066) [AEG 1942, utrangert 1992]

29.08.2026

DR 254.110 (ex E94.110, ex CЖД TЭЛ94.110, ex DR E94.110) [AEG 1943, utrangert 1992]

29.08.2026

Diesellokomotiver

bullet

Dieselmekaniske lokomotiver

bullet

Dieselhydrauliske lokomotiver

bullet

Dieselelektriske lokomotiver

Dieselmekaniske lokomotiver

Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt som ute av bruk.

DR 310.131 (ex 100.131, ex Kö.4031/II) [Dessau 1962, utrangert 1992]

29.08.2026

EWK Köf.4873 (ex DB 322.177, ex Köf.4873, ex Kö.4873, ex DR Kb.4873, ex Kö.4873) [Jung 1936, utrangert antakelig ca. 2000]

12.05.2008

EWK Köf.4873

12.05.2008

EWK Köf.4873

29.08.2026

EWK Köf.4873

29.08.2026

12.05.2008

12.05.2008

29.08.2026

12.05.2008

Dieselhydrauliske lokomotiver

Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Spesielt i Tyskland har man med suksess brukt hydraulisk kraftoverføring på lok med motorytelse opp til 2000 hk. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i kraftoverføringen.

TGS 310.881 (ex DB 310.881, ex 100.881 ex Kbf.5261) [Deutz 1944, utrangert 1995]

12.05.2008

TGS 310.881

12.05.2008, befant seg ikke på museet i august 2026. Det er ikke kjent hvor det er blitt av.

DB 322.172 (ex 321.168, ex Köf.6139) [Gmeinder 1952, utrangert 1987]

12.05.2008

DB 322.172

12.05.2008

DB 322.172

12.05.2008

DB 322.172

29.08.2026

DB 323.156 (ex Köf 6449) [Deutz 1960, utrangert 1983]

29.08.2026

TGS 323.861 (ex DB 323.861, ex Köf.6791) [Jung 1960, utrangert 1995]

12.05.2008

TGS 323.861

29.08.2026

DMR type V15 [LKM]

12.05.2008, befant seg ikke på museet i august 2026. Det er ikke kjent hvor det er blitt av.

DB 345.055 (ex DR type 106, ex V60)

12.05.2008, befant seg ikke på museet i august 2026. Det er ikke kjent hvor det er blitt av.

EIKB V60.7 (antakelig ex DB type 346, ex DR type 106, ex V60)

12.05.2008

EIKB V60.7

29.08.2026

Muligens DB 346.530 (ex DR type 106)

29.08.2026

SPL 2 (ex Bänninger 3) [Schöma 1970]

12.05.2008, befant seg ikke på museet i august 2026. Det er ikke kjent hvor det er blitt av.

Dieselelektriske lokomotiver

Et dieselelektrisk lok er i prinsippet et elektrisk lok som fører med seg sitt eget kraftverk (dieselmotoren). Dieselmotoren driver et strømaggregat som leverer strøm til framdriftsmotorer montert med ulike typer oppheng på hjulakslingene.

DMHK 1232.305 (ex DB 1232.305, ex 232.305, ex DR 232.305, ex 132.305) [Lugansk 1975]

29.08.2026

DMHK 1232.305. Kontrollsiffer 3 på frontskiltene ble erstattet med P for Privatlok ved omregistrering til DMHK. I EVN er kontrollsifferet beholdt.

29.08.2026

Vogner

Godsvogner

DB 1556.688 (Gbs)

29.08.2026

DB 1557.703 (Gbs)

29.08.2026

Anleggs- og vedlikeholdsmateriell

DB 701.032, revisjonsvogn for kontaktledning

12.05.2008. Sto utilgjengelig for fotografering i august 2026.

(Antatt) DB svillepakker. Ingen info oppgitt.

29.08.2026

DB unumrert motordresin med luftkjølt bensinmotor ("folkevognmotor")

29.08.2026

DR 9796.003 [DEMAG før 1945]

29.08.2026

 

Bänninger = Bänninger GmbH, Gießen   DMR = 1949-90: VEB Dieselmotorenwerk Rostock   RBW = Rheinische Braunkohlenwerke AG
БДЖ (BDZ) = Български държавни железници (Bălgarski Dărsjavni Zjelesnitsi) (Bulgaria)   1990-92: Dieselmotorenwerk Rostock GmbH   SBS = Schoeller-Bleckmann Stahlwerke AG
CFR = Căile Ferate Române (Romania)   DR = Deutsche Reichsbahn   SPL = Spinnerei Lampertsmühle GmbH
DB = Før 1994: Deutsche Bundesbahn   EWK = Eisenwerke Kaiserslautern   CЖД (SZD) = Советские Железные Дороги (Sovjetskije Zjeleznije Dorogi) (Russland)
F.o.m 1994: Deutsche Bahn AG  

KPEV

=

Königliche Preußische Eisenbahnvervaltung

  TGS = Tunnelbau Greuter GmbH, Saarlouis
DMHK = Dampflok-Museum Hermeskeil   RAG = Rheinische AG für Braunkohlenbergbau und Brikettfabrikation   VEW = Vereinigte Stahlwerke AG, Stahlwerk Ternitz

Liste over materiellprodusenter

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / Дивіться також):

bullet

Flere tyske jernbanemuseer og veterantog

              Other German railway museums and vintage trains / Andere deutsche Bahnmuseen und Veteranzüge / Otros trenes alemanes de ventaja y de museo / Інші німецькі поїзди ветерана та музею

bullet

Jernbaner i DDR

Railways in GDR / Eisenbahnen der DDR / Ferrocarriles de RDA / Залізниці в НДР

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Залізнична фотогалерея

*) I tillegg til samlingen i Hermeskeil har Bernd Falz også samlet over 100 lok på det tidligere lokstallområdet og den øvre godstasjonen i Falkenberg/Elster i Brandenburg, et område han kjøpte i 2001. Også her finnes det noen restaurerte lok, men de aller fleste står og forfaller utendørs og på folkemunne omtales denne delen av Falz' samling som Dampflokfriedhof (Damplokgravplass) Falkenberg. Det er mulig å besøke også denne delen av Falz' loksamling i sommermånedene. Se info på Dampflokmuseum Hermeskeils hjemmeside.

**) For flere lok var forfallet kommet så langt at det ikke ble funnet hensiktsmessig å fotografere dem.

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 151 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 16.09.2026