-eBe-

  

Berlin

Sporvei, t-bane, m-bane og trolleybuss

NB! Vogner merket museumsvogn vil oftest være representert med flere bilder og mer info under vedkommende museum. Her er de kun tatt med for å synliggjøre typen.

bullet

Sporvei

bullet

T-bane (U-Bahn)

bullet

M-banen

bullet

Trolleybuss

Sporvei

Sporveien i Berlin er en av verdens eldste og skriver seg helt tilbake til 1865. I 1881 åpnet verdens første elektrifiserte sporveislinjelinje, i det som den gang var en nabokommune, men som ble innlemmet i Berlin i 1920, I begynnelsen ble mange de ulike linjene drevet som selvstendige selskaper, men i 1929 ble de slått sammen til det som fremdeles heter BVG. Etter hvert som flere omegnskommuner ble innlemmet i Berlin, ble også de lokale sporveisselskapene fusjonert med BVG (I Øst-Berlin i perioden 1950-90: BVB).

Berlin hadde i mellomkrigstiden et godt utbygget sporveisnett over hele byen. Nettet nådde sin største utstrekning i 1930, med drøyt 90 linjer og over 63 mil sporlengde. I 1967 ble sporveien nedlagt i daværende Vest-Berlin, men ble beholdt i øst. Etter gjenforeningen i 1990 er noen linjer igjen blitt forlenget inn i tidligere Vest-Berlin, og det foreligger planer om ytterligere utbygging. En sporveislinje til Berlin Hauptbahnhof sto ferdig i 2015. I årene som kommer, vil Berlins sporveiskart endre seg en god del. Noen trafikksvake linjer kan komme til å bli nedlagt, mens det til gjengjeld vil bli bygd nye linjer langs viktige trafikkårer.

Etter 2. verdenskrig slet Berlin, som de fleste andre tyske byer, i mange år med foreldet rullende materiell, i stor grad førkrigs. I den østlige delen av byen gikk man på slutten av 1950-tallet  til anskaffelse av Gotha- og såkalte Reko-vogner, men det var først anskaffelsen av Tatra type KT4D innebar en reell fornyelse av standarden på det rullende materiellet i Øst-Berlin. Rundt 1990 ble det også kjøpt en serie T6A2 med tilhengere type B6A2. Disse ble imidlertid sett på som en midlertidig løsning, og med anskaffelsen av de første moderne lavgulvsvognene på slutten av 1990-tallet, ble de solgt videre til Magdeburg. Også vogner av type KDT4D er blitt solgt videre etter utfasing i Berlin, til Cluj-Napoca i Romania.

I byens sørøstligste del finnes det fremdeles to frittstående sporveisselskaper som krysser bygrensen. Disse tilhører nabokommunene og fungerer i vesentlig grad som matelinjer til S-banen (Friedrichshagen og Rahnsdorf). I stor grad drives de med eldre, men fullt modernisert materiell, og det er ingen grunn til å tro annet enn at de vil være i drift også i framtiden.

bullet

Normalspor (1435 mm)

bullet

Smalspor (1000 mm)

Normalspor (1435 mm)

WS T57.32 (ex T57.38, ex DVB T57.44)

Rahnsdorf, 11.03.2013

WS T57.32

Rahnsdorf, 11.03.2013

WS T57.32

Rahnsdorf, 11.03.2013

BVB type 224 (TE59) med to hengere type BE59. "Reko-vogner", formelt ombygd fra eldre materiell, i praksis nybygd i DDR.

Nær Potsdamer Platz, 19.06.1990

BVG (ex BVB) 224.874 (type TE59) med to tilhengere type BE59

Köpenick, 29.06.1993

BVG 224.874 (type TE59) med to tilhengere type BE59

Köpenick, 29.06.1993

BVB 218.036. Museumsvogn

Eisenbahn- und Technikmuseum Rügen, 22.08.2011

BVG (ex BVB) T4.62 + B4.61

Köpenick, 29.06.1993

BVG T4.62 + B4.61

Köpenick, 29.06.1993

BVG dobbel KT4D (ex BVB type 219 [gjelder samtlige KT4D])

Bornholmer Str., 24.09.1998

BVG type KT4D

Friedrichshagen, 11.03.2013

BVG type KT4D

Friedrichshagen, 11.03.2013

BVG KT4D.6001

Alexanderplatz, 04.09.2010

BVG KT4D.6015

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012

BVG KT4D.6036

Alexanderplatz, 04.09.2010

BVG KT4D.6086

Köpenick, 10.04.2014

BVG KT4D.6086

Köpenick, 10.04.2014

BVG KT4D.6086

Köpenick, 10.04.2014

BVG KT4D.6091

Alexanderplatz, 05.09.2010

BVG-KT4D.6112

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012

BVG KT4D.6124

Köpenick, 04.10.2009

BVG KT4D.6124

Köpenick, 04.10.2009

BVG KT4D.613

Bornholmer Str., 24.09.1998

BVG KT4D.6152

Köpenick, 04.10.2009

BVG KT4D.6152

Köpenick, 04.10.2009

BVG KT4D.6152

Köpenick, 04.10.2009

BVG KT4D.7054

Alexanderplatz, 05.09.2010

BVG KT4T.4592 - chartervogn, ombygget til rullende bar.

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG KT4T.4592

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG KT4T.4592

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG type KT4D og T6A2D

Friedrich Str., 24.09.1998

BVG (ex BVB) 218.128 (type T6A2D)

Köpenick, 29.06.1993

BVG (ex BVB) 218.135 (type T6A2D) med tilhenger type B6A2D. I bakgrunnen t.h. tilswvarende tog i motsatt retning.

Köpenick, 29.06.1993

BVG (ex BVB) type T6A2D med henger 268.222 (type B6A2D)

Köpenick, 29.06.1993

BVG T6A2D.3716 (ex BVB type 218) med henger type B6A2D.

Köpenick, 29.06.1993

BVG type KT4D og GT6N

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012 - fotografert fra utsiktsplattformen i Fernsehturm

BVG type GT6N

Bornholmer Str., 24.09.1998

BVG GT6N.1029

Köpenick, 10.04.2014

BVG GT6N.1039

Invalidenstraße, 04.04.2017

BVG GT6N.1039 og F6Z.4010

Invalidenstraße / Chausseestraße, 04.04.2017

BVG GT6N.1042

Köpenick, 10.04.2014

BVG GT6N.1042

Köpenick, 10.04.2014

BVG GT6N.1045

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6N.1055

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6N.1064

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6N.1071

Alexanderplatz, 05.09.2010

BVG GT6N.1101

Köpenick, 10.04.2014

BVG GT6N.1102

Köpenick, 04.10.2009

BVG GT6N.1105

Köpenick, 04.10.2009

BVG GT6N.1105

Köpenick, 04.10.2009

BVG GT6NZR.2002

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6NZR.2002

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6NZR.2014

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6NZR.2015

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6NZR.2023

Bernauer Straße, 18.02.2013

BVG GT6NZR.2027

Bernauer Straße, 18.02.2013

BVG GT6NZR.2029

Friedrichstraße, 16.06.2010

BVG GT6NZR.2029

Bernauer Straße, 18.02.2013

BVG GT6NZR og F8E.

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012 - fotografert fra utsiktsplattformen i Fernsehturm

BVG GT6NZR og F8E

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012 - fotografert fra utsiktsplattformen i Fernsehturm

BVG F6Z.4003

Friedrichsstraße, 27.02.2020

BVG F6Z.4010

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG G6Z.4010

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 04.04.2017

BVG F6Z.4013

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 05.03.2019

BVG F6Z.4013 og F8Z.9052

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 05.03.2019

BVG F6Z.4015

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG F6Z.4026

Invalidenstraße / Chausseestraße, 29.11.2016

BVG F6Z.4026

Chauseestraße, 16.11.2017

BVGtype F6E.

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012 - fotografert fra utsiktsplattformen i Fernsehturm

BVG type F8E

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012 - fotografert fra utsiktsplattformen i Fernsehturm

BVG F8E.8006

Invalidenstraße, 03.03.2020

BVG F8E.8007

Spandauer Straße, 27.02.2020

BVG F8E.8008

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 05.06.2015

BVG F8E.8008

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 05.06.2015

BVG F8E.8008

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 05.06.2015

BVG F8E.8009

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012

BVG F8E.8009

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012

BVG F8E.8009

Karl Liebknecht-Str., 26.11.2012

BVG F8E.8013

Karl Liebknecht-Str., 25.11.2012

BVG F8E.8019

Invalidenstraße., 04.04.2017

BVG F8E.8022

Chauseestraße, 16.11.2017

BVG F8E.8024

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 22.06.2015

BVG F8E.8027

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG F8E.8028

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG F8E.8030

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG F8E.8030

Invalidenstraße, 04.04.2017

BVG F8Z.9002

Invalidenstraße, 29.11.2016

BVG F8Z.9004

Spandauer Straße, 27.02.2020

BVG F8Z.9010 og 9074

Dirksenstraße, 27.02.2020

BVG F8Z.9013

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG F8Z.9019

Chausseestr., 15.03.2016

BVG F8Z.9021

Invalidenstraße, 03.03.2020

BVG F8Z.9030

Invalidenstraße, 03.03.2020

BVG F8Z.9032

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 05.06.2015

BVG F8Z.9032

Emma-Herweg-Str., 05.06.2015

BVG F8Z.9032

Clara-Jaschke-Str., 05.06.2015

BVG F8Z.9032

Spandauer Straße, 27.02.2020

BVG F8Z.9052

Invalidenstraße, 04.04.2017

BVG F8Z.9052 og F8E.8014

Invalidenstraße, 04.04.2017

BVG F8Z.9057

Invalidenstraße, 03.03.2020

BVG F8Z.9058

Invalidenstraße, 03.03.2020

F8Z.9061

Invalidenstraße, 05.03.2019

BVG F8Z.9063 og F8E.8036

Invalidenstraße v. Hauptbahnhof, 03.03.2020

F8Z.9071

Invalidenstraße, 05.03.2019

BVG F8Z.9118

Invalidenstraße, 03.03.2020

BVG GT6U.1508 (ex GT6N.1008). GT6U er en oppgradering av GT6N, bl.a. med programvare som gjør dem kompatible med typene F6E/Z og F8E/Z.

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1513 (ex GT6N.1013)

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1513

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1523 (ex GT6N.1023)

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1566 (ex GT6N.1066)

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1566

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1566

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GT6U.1574 (nærmest) + 1580

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GT6U.1574 + 1580 (nærmest). NB! Ved kjøring i tog tar begge vogner sstrøm fra kontaktledningen.

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GTZo.2220 (ex GT6NZR.2020). GTZo er en oppgradering av GT6NZR, bl.a. med programvare som gjør dem kompatible med typene F6E/Z, F8E/Z og GT6U.

Chauseestraße, 16.11.2017

BVG GTZo.2220 og F8E.8022

Chauseestraße, 16.11.2017

BVG GTZo.2220

Chauseestraße, 16.11.2017

BVG GtNO.1205 (nærmest) + 1239 (ex GT6N.1005 og 1039).

GtNO er en programvareoppgradering av GT6N for å gjøre dem kompatible med typene F6E/Z, F8E/Z, GT6U og GTZo.

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GtNO.1205 (nærmest) +1239

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GtNO.1231 (nærmest) + 1262 (ex GT6N 1031 og 1062)

Spandauer Straße, 27.02.2020

BVG GtNO.1251+1232 (nærmest). NB! Ved kjøring i tog tar kun fremste vogn strøm fra kontaktledningen. Bakre vogn mates vis kabel.

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GtNO.1205+1239 (nærmest)

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GtNO.1251 (nærmest) + 1232 (ex GT6N.1051 og 1032)

Karl-Liebknecht-Straße, 27.02.2020

BVG GtNO.1261 (ex GT6N.1061)

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GtNO.1261

Friedrichstraße, 16.11.2017

BVG GtNO.1260 som "slave" bak 1231. Matingen av kjørestrøm skjer gjennom koblingen som derfor er markert med rød varselfarge.

Spandauer Straße, 27.02.2020

   

Meterspor (1000 mm)

Berlin hadde tidligere et antall metersporige sporveislinjer. Schöneicher-Rüdersdofer Straßenbahn er Berlins siste gjenværende av disse. Alle de øvrige er enten ombygd til normalspor og innlemmet i BVG-nettet eller nedlagt. Linjen har sitt utgangspunkt ved S-banestasjonen Friedrichshagen og går på egen trasé fram til Schöneiche i nabokommunen, der den går inn på gatenettet.

SRS (ex HSB) GT6.45

Friedrichshagen, 21.10.2013

SRS (ex HSB) GT6.46

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS GT6.46

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS GT6.46

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS GT6.46

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS (ex CV) KTNF6.27. Typen er ombygd fra KT4D ved innmontering av lavgulvs midtledd og omvikling av motorene.

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS KTNF6.27

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS KTNF6.27

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS KTNF6.27

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS KTNF6.27

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS KTNF6.27

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS KTNF6.27

Friedrichshagen, 11.03.2013

SRS (ex CV) KTNF6.28

Friedrichshagen, 21.10.2013

T-bane

T-banesystemet i Berlin (U-Bahn) består av 2 systemer, begge med samme sporvidde, 1435 mm (normalspor), men med ulikt profil og hver sitt system for strømopptak. Materiellet kan derfor ikke brukes om hverandre.

bullet

Smalprofil

bullet

Bredprofil

Smalprofil

Det eldste systemet, smalprofilsystemet, har sitt opphav i den såkalte Berliner Hochbahn (Berlin høybane), nærmest sporvogner på en slags brokonstruksjon. Strøm tas fra oversiden av en strømskinne ved siden av sporet. Profilet er bare lite større enn for sporvogner. Kun ved forlengelse av eksisterende linjer bygges smalprofilsystemet ut. Det vil imidlertid bli altfor kostbart å bygge smalprofillinjene om til bredt profil, og de utgjør en altfor viktig del av kollektivtransporten til at det kan komme på tale å nedlegge dem.

BVG type A3-64

Yorkstr., 29.06.1993

BVG [vest] A3-64.940

Yorkstr., 18.06.1990

BVG A3E.484

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3E.485

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG type A3L71

Oberbaumbrücke, 13.11.2014. Grensen mellom Øst- og Vest-berlin gikk ved vestenden av denne broen.

BVG [vest] A4L-71.612

Yorkstr., 18.06.1990

BVG A3L71.714

Nollendorfplatz, 26.11.2012

BVG A3L71.736

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3L71.765

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3L71.780

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3L71.780

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3L92-1.621

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3L92-1.633

Gleisdreieck 04.10.2009. 1987-1991 ble denne stasjonen benyttet av M-banen (Se nedenfor!).

BVG A3L92.638

Nollendorfplatz, 17.02.2013

BVG A3L92-2.593

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG A3L92-2.596

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG GI/1E.1077-4. Eneste typen av DDR-produksjon som er i drift. Kalles "Gisela" etter de to første bokstavene i typebetegnelsen.

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG GI/1E.1084-1

Nollendorfplatz, 18.02.2013

BVG GI/1E.1084-4

Gesundbrunnen, 26.11.2012

BVG GI/1E.1093-1

Gesundbrunnen, 26.11.2012

BVG HK06.1012-4

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG HK06.1013-1

Nollendorfplatz, 04.09.2010

BVG HK06.1021-1

Alexanderplatz, 04.10.2009

Bredprofil

Bredprofilsystemet har fullt jernbaneprofil, og i daværende Øst-Berlin ble en del vogner fra DRs S-bane bygd om til U-banevogner. Strøm tas fra undersiden av en strømskinne ved siden av sporet. Nye t-banelinjer bygges med bredt profil. I Vest-Berlin overtok BVG [vest] S-banestrekningene fra DR ca. 1980 og planla å inkorporere dem i U-banenettet. Disse planene bortfalt med den tyske gjenforeningen i 1990.

BVB 101.016-7 (Typen er ombygde DR S-banevogner)

Paul Werner str. (Øst-Berlin, byen var fremdeles delt), 19.06.1990

BVB 101.016-7

Paul Werner str., 19.06.1990

BVB 110.324-3 (ex BVG [vest] type D)

Paul Werner str., 19.06.1990

BVB 110.337-2

Paul Werner str., 19.06.1990

BVG F76.2586

Berlin Zoo, 04.09.2010

BVG F76.2610

Berlin Zoo, 04.09.2010

BVG F79-1.2660

Berlin Hauptbahnhof, 01.10.2009

BVG F79-1.2669

Berlin Hauptbahnhof, 01.10.2009

BVG F79-2.2675

Brandenburger Tor, 05.09.2010

BVG F84.2745

Alt-Tegel, Berlin, 18.08.2006

BVG F84.2759

Schwartzkopffstraße, 29.11.2016

BVG F84.2798

Reinickendorfer Straße, 05.03.2019

BVG F87.2803

Naturkundemuseum, 29.11.2016

BVG F90.2861

Schwartzkopffstraße, 29.11.2016

BVG F90.2870

Naturkundemuseum, 05.03.2019

BVG F90.2874

Naturkundemuseum, 04.04.2017

BVG F92.2963

Naturkundemuseum, 05.03.2019

BVG F92.3013

Naturkundemuseum, 04.04.2017

BVG H95.5002

Wuhletal, 27.02.2020

BVG H97.5006

Wuhletal, 27.02.2020

BVG H01.5027

Alexanderplatz, 04.09.2010

BVG H01.5027

Alexanderplatz, 04.09.2010

BVG H01.5028

Alexanderplatz, 26.11.2012

BVG H01.5031

Naturkundemuseum, 04.04.2017

BVG H01.5032

Alexanderplatz, 04.09.2010

BVG H01.5039

Alexanderplatz, 26.11.2012

BVG H01.5044

På vei ut fra Wuhletal i retning Hönow, 27.02.2020

BVG IK17.1033, smalprofiltog som pga. mangel på bredprofiltog er teknisk og fysisk tilpasset for å kjøre på bredprofillinjer inntil videre.

Wuhletal, 27.02.2020

BVG IK17.1033. Her ses tydelig "skjørtet" som er bygget på for å dekke gapet mellom plattform og tog.

Kaulsdorf-Nord, 27.02.2020

M-banen

I tillegg t-banen hadde Vest-Berlin fra 1987 til 1991 den såkalte M-banen, en magnetsvevebane. Dette var et prøveprosjekt i samarbeid mellom AEG og BVG [vest]. Prosjektet ble avsluttet og M-banen demontert som følge av gjenåpningen av T-banelinje 2 etter den tyske gjenforeningen i 1990. En liknende bane er bygd i Beijing, fra flyplassen inn til sentrum.

BVG [vest]/AEG M.04

Gleisdreieck, 19.06.1990

BVG [vest]/AEG M.04

Gleisdreieck, 19.06.1990

BVG [vest]/AEG M.04

Gleisdreieck, 19.06.1990

BVG [vest]/AEG M.04

Gleisdreieck, 19.06.1990

BVG [vest]/AEG M.04

Gleisdreieck, 19.06.1990

BVG [vest]/AEB M7

Gleisdreieck, 19.06.1990

Trolleybuss

I 1882 prøvekjørte Werner von Siemens verdens første skinneløse sporvei i villaområdet Halensee i Berlin. Kjøretøyet som ble kalt "elektromote", hadde lite til felles med senere tiders trolleybusser. Strømavtakeren besto av en liten vogn som kjørte oppå kontaktledningene og ga strøm til vognens drivmotor. Prøvekjøringen varte i seks uker. I 1904 og 1912 ble det åpnet to skinneløse sporveier for offentlig persontransport i hhv. Johannistal og Steglitz (Begge den gang nabokommuner til Berlin, innlemmet i Berlin i 1920). Teknisk sett var disse på mange måter en videreutvikling av 1882-vognen. Linjen var "enkeltsporet", og når to vogner møtte hverandre, byttet de ganske enkelt strømavtaker. Tekniske problemer gjorde imidlertid at linjen i Johannistal ble nedlagt allerede i åpningsåret. Steglitz-linjen ble nedlagt ved utbruddet av 1. verdenskrig i 1914.

Den tekniske utviklingen fortsatte, og rundt 1930 hadde trolleybussen funnet den formen som vi kjenner også i vår tid, med to nedtrekkbare stenger som strømavtakere, og det ble åpnet flere nye trolleybusslinjer i Berlin, nå "dobbeltsporet". Til tross for at trolleybussene nå hadde fått bussform, var de på mange måter fremdeles ansett for å være skinneløse sporvogner, og de ble i stor utstrekning også utstyrt med tilhengere.

Etter 2. verdenskrig måtte trolleybussnettet, som alt annet, bygges opp igjen nesten fra grunnen. I den vestlige delen av byen falt tilhengerkjøringen bort i 1951. I den østlige delen fortsatte tilhengerkjøringen, antakelig til trolleybussdriften opphørte i 1973.

I 1957 vedtok senatet i Vest-Berlin å avskaffe både den skinnebundne og den skinneløse sporveien, og 21. mars kjørte den siste trolleybussen i Vest-Berlin. I øst fortsatte driften inntil den på kort varsel ble nedlagt 31. januar 1973.

bullet

System Siemens

bullet

System Stoll

bullet

System Schiemann med to strømavtakerstenger

System Siemens

Anlegget i Halensee, som delvis fulgte den senere berømte handlegaten Kurfürstendamm, var primært et testanlegg for Siemens' nye oppfinnelse. Strekningen var på totalt 540 meter og var utstyrt med dobbel kontaktledning for 550 V likestrøm. Strømopptaket skjedde ved hjelp av en liten, åttehjulet vogn som kjørte (ble slept) for egen motor oppå kontaktledningene. En slik liten vogn kalles på engelsk for trolley, og derav kom navnet trolleybuss som ble hengende ved også etter at man hadde gått bort fra bruken av strømopptakervogner som kjørte på kontaktledningene. I løpet av de knappe to månedene driften varte, ble det testet hele 25 ulike strømavtakervogner. Selv om Siemens selv mente at systemet var vellykket, kom system Siemens aldri ut over forsøksstadiet. Det gjaldt også forsøk som ble gjort i Storbritannia og USA. Vognen Siemens brukte er dessverre ikke blitt bevart for ettertiden.

Werner v. Siemens' "Electromote"

Kurfürstendamm, 1882

System Stoll

I Berlins daværende forsteder ble det, som nevnt ovenfor, startet to linjer i hhv. 1904 og 1912. Til disse ble system Stoll valgt. Begge disse fikk kort levetid, og ingen vogner er bevart for ettertiden.

Schienenlose Straßenbahn Nr. 200

Johannistal, 1904

Bytte av strømavtakere

Bergstr., Steglitz, 1912

System Schiemann med to strømavtakerstenger

Da Berlin igjen fikk skinneløs sporvei i 1933, var system Schiemann enerådende, og det var derfor ingen tvil om at det var dette som skulle benyttes. Dessverre valgte både Vest- og Øst-Berlin å nedlegge dette miljøvennlige kollektivtrafikkmiddelet i hhv. 1957 og 1973. Et antall vogner er imidlertid bevart og benyttes ved ulike anledninger til veterankjøring i byen Eberswalde noen mil nord for Berlin.

BVG Bü33.1001

Spandau, vinteren 1933/1934

BVG Bï36.1004 (ex 1106)

Steglitz, 1939

BVB W601.1503 med tilhenger type W700

Lichtenberg

BVB W601.1505 med tilhenger type W700

Alexanderplatz, 18.06.1956

BVB W602.1512 med tilhenger type W700

Ved Ostbahnhof

BVB W602.1548 med tilhenger type W700

Ved Ostbahnhof

BVG HS56.489 og 488

Steglitz vognhall

BVB ES6.2001/201 (trekkenhet/semitrailerenhet). Bare ett eksemplar ble bygget.

Robert-Koch-Pl., ca. 1960

BVB W700.101, tilhenger til type W601 og W602

Antakelig leveransebilde, 1951

BVB W700.134, tilhenger til type W601 og W602

 

BVB/BVG = Berliner Verkehrsbetriebe DR = Deutsche Reichsbahn   SRS = Schöneicher-Rüdersdofer Straßenbahn GmbH
BVG [vest] = Berliner Verkehrsgesellschaft DVB = VEB Dessauer Verkehrsbetriebe   WS = Woltersdorfer Straßenbahn GmbH
CV = Cottbusverkehr GmbH HSB = Heidelberger Straßen- und Bergbahn        

Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):

bullet

Sporvei i Magdeburg

Trams in Magdeburg / Straßenbahnen in Magdeburg / Tranvías en Magdeburgo / Tрамы в Магдебург

bullet

Sporveien Schöneiche - Rüdersdorf

The Schöneiche - Rüdersdorf tram line / Die schöneicher-rüdersdorfer Straßenbahn / La tranvia de Schöneiche y Rüdersdof / Tрамы в Шёнайхе и Рюдерсдорф

bullet

Sporveien i Woltersdorf

The Woltersdorf tramway / Die woltersdorfer Straßenbahn / La Tranvia de Woltersdorf / Tрамы в Вольтерсдорф

bullet

Sporvei i Cluj-Napoca, Romania

Trams in Cluj-Napoca, Romania / Straßenbahnen in Cluj-Napoca (Klausenburg), Rumänien / Tranvías de Cluj-Napoca, Rumania / Tрамы в Клуж-Напока, Румы́ния

bullet

Veteransporvogner i Bergen, Norge

Vintage trams in Bergen, Norway / Veteranstraßenbahnen in Bergen, Norwegen / Tranvías de ventaja en Bergen, Noruega / трамы ветерана в Берген, Норвегия

bullet

Tyske veteransporvogner

German vintage trams and museums / Deutsche Veteranstraßenbahnen und Museen / Tranvías de ventaja y museos / Германский трамы ветерана и музея

bullet

Jernbanegalleriet, hovedside

Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея

StatCounter - Free Web Tracker and Counter from 138 countries

(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.)

Last update: 02.09.2021