Polen Lokomotiver Polske lokomotivbetegnelser: Den klassiske typebetegnelsen består av to bokstaver med et påfølgende tosifret nummer. Første bokstav er enten E for elektriske lok (polsk: Elektryczna) eller S for diesellok (polsk: Spalinowa). Andre bokstav er enten P for persontogslok (polsk: Pasażerska), T for godstogslok (polsk: Towarowa), U for universallok (polsk: Uniwersalna) eller M for skiftelok (polsk: Manewrowa). Dersom det samme tosifrede nummeret forekommer med ulik andre bokstav, betyr det at det teknologisk sett er snakk om samme loktype, men med ulik utveksling til ulik bruk, f.eks. EP07 (hurtige persontog, ekspresstog) og EU07 (langsommere, kort- og mellomdistansepersontog eller lettere godstog). Det tosifrede nummeret har ulik funksjon på el- og diesellok. Ellok med typenummer 01-14 er 4-akslede likestrømslok. 15-19 er 4-akslede vekselstrømslok. For 6-akslede lok er nummerseriene hhv. 20-34 og 35-39, mens 40-49 betegner andre loktyper, bl.a. flerseksjonslok. Diesellok med typenummer 01-09 har mekanisk transmisjon og er uten multippelstyring. 10-14 angir dieselmekaniske lok med multippelstyring. For lok med hydraulisk transmisjon er de tilsvarende nummerseriene 15-24 og 25-29, mens lok med elektrisk transmisjon har hhv. 30-39 og 40-49. Polen har også innført EDB-numrering på lokene, med firesifrede typenumre der det første sifferet angir traksjonstype og bruksområde, og tresifrede løpenumre. Det gamle systemet brukes fortsatt parallelt, og alle lok er merket etter begge systemene. Med unntak av de aller nyeste lok typene er det tilsynelatrende ingen rekkefølgesammenheng mellom de to systemene. Det kan også skjule seg flere typer etter det gamle systemet bak ett og samme EVN-typenummer, samt at undertyper at det gamle systemet kan ha ulike EVN-typenumre. Selv om samlingen erforskt organisert etter den enkeelte typens første produksjonsår, kan dette medføre at samme typenummer opptrer ukronologisk flere steder. NB! Lok merket som museumslok, er vanligvis representert med flere bilder og utfyllende info under angjeldende museum. Her er de kun tatt med for å synliggjøre typene. Alle lok er normalsporet (1435 mm sporvidde) med mindre annet er spesifisert. Stasjonsbetegnelser: Głowny/Głowna = sentralstasjon. Wschód = øst. Den polske damplokparken bar preg av Polens oppdelte fortid og av de to verdenskrigene. Det fantes derfor et stort antall utenlandske lok, spesielt tyske. Men polsk damplokproduksjon var også av høy kvalitet og frambrakte fere framragende loktyper helt fram til slutten av 1950-tallet.
Et damplokomotiv genererer ordinært damp selv fra medbrakt brennstoff og vann. Brennstoffet vil i de fleste tilfeller være kull, men olje har også vært benyttet. Ved skal ikke ha vært benyttet i Polen. Normalspor (1435 mm)
Tertiærspor (750 mm)
Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste feltbanesporvidden er 600 mm.
Dampakkumulatorlok er damplok som ikke selv generer damp. I stedet hentes damp fra en stasjonær kilde. Slike lok har primært vært brukt på industriområder og andre steder med stor brann- eller eksplosjonsfare, eller steder der det har vært særlig viktig å unngå røykforurensning, ofte innendørs og i gruver e.l.
Polen har tradisjonelt vært selvforsynt med elektriske lok. Først et stykke ut på 2000-tallet har man begynt å kjøpe lok fra utlandet. Antakelig vil også nyere loktyper bli lisensprodusert i Polen - i den grad man ikke selv utvikler nye loktyper.
Likestrøm, 3 kV (kontaktledning)
2-systems, 3 kV = / 25 kV ≈ 50 Hz (kontaktledning) 2-systemslok kan kjøre uten lokskifte på hele det elektrifiserte normalspornettet i nabolandene Tsjekkia og Slovakia, og i prinsippet videre til Ungarn, Romania og Balkan, via Slovenia også til Italia.
4-systems, 1,5 kV = / 3 kV = / 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈ 50 Hz (kontaktledning) 4 -systemslok kan i prinsippet kjøre på hele det elektrifiserte normalspornettet i Europa (unntatt Storbritannia pga. det mye trangere profilet) uten lokskifte underveis.
Bimodale og "Last mile"-lokomotiver Bimodale (også kalt duo-) og ˮLast-mileˮ-lok benytter seg i det alt vesentlige av samme teknologi. Begge er i prinsippet elektriske lok som ved hjelp av innebygget kraftverk (dieseldrevet generator) også kan kjøre på ikke-elektrifiserte spor. Men mens bimodale lok har et aggregat som gjør dem i stand til å yte en fullverdig tjeneste på ikke-elektrifiserte strekninger, har et ˮlast-mileˮ-lok bare et lite hjelpeaggregat som kan brukes til rangering og kortere sidespor, vanligvis ved lave hastigheter. Likestrøm, 3 kV (kontaktledning) / diesel
Polsk lokindustri har vært i stand til å dekke store deler av landets behov for diesellok, men fra tidlig på 1970-tallet mottok man i tillegg et større antall sovjetiskbygde (fra en fabrikk i dagens Ukraina) diesellok, hovedsakelig godstogslok.
Hydrogenlok er i prinsippet ellok som produserer sin egen strøm ved hjelp av såkalte hydrogenbrenselceller. Selve prisippet ble oppdaget så tidlig som i 1839, men ble først forsøkt tatt i bruk i kjøretøyer rundt siste århundreskifte. Ifølgeforkjempern for denne teknologien representerer hydrogendrift den ultimate, miljøvennlige løsningen inneen transportsektoren, da den ikke etterlater ser andre restprodukter enn rent vann. Teknologien er imidlertid fortsatt kun på forsøksstadiet, og særlig to momenter taler for at den kommer til å forbli der:
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также): Germany - Foreign trains / Deutschland - Ausländische Züge / Alemania - Trenes etranjeros / Германия - Иностранные поезда Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril / Желзнодорожная фотогалерея |
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 03.11.2024 |