Berlin Deutsches Technikmuseum (tidl. Museum für Verkehr und Technik) Deutsches Technikmuseum, tidl. Museum für Verkehr und Technik, befinner seg i lokstallene og kontorbygningene på goddsdelen til den nedlagte Anhalter Bahnhof i Berlin. Anhalter var i sin tid en av Berlins travleste jernbanestasjoner, men ble bortimot fullstendig utbombet under 2. verdenskrig. De politiske forholdene etter krigen, med delingen av Tyskland og Berlin i en vestlig og en østlig del, gjorde stasjonen overflødig, og den ble nedlagt og revet på 1950-tallet. Museet ble grunnlagt i 1982 som en fortsettelse av det tidligere Königliches Verkehrs- und Baumuseum som hadde holdt til på den også utbombede og nedlagt Hamburger Bahnhof, og i 1987 kunne museet åpne i de nyrestaurerte lokstallene. Museet inneholder en omfattende og variert samling jernbanemateriell, først og fremst lokomotiver. Selv om det etter hvert er ganske fullt inne i de gamle lokstallene, har museet potensial for utbygging på det enorme sporområdet som omgir dem. Det er derfor et museum som bør kunne utvikles videre, og det er annonsert en stor om- og utbygging som skal stå ferdig i 2028. Museet har også sporforbindelse til det nasjonale jernbanenettet, og flere av museets enheter er godkjent for kjøring på det nasjonale nettet. Som både det gamle og det nye navnet tilsier, inneholder museet mer enn bare jernbaneobjekter. Her er både flyhistorie, med bl.a. en av de berømte "rosinbomberne" fra berlinblokaden i 1948/49, skipsfartshistorie, computerhistorie, kjemi og farmasi, film og foto og mye mer av interesse også for den del av familien som ikke uten videre deler jernbaneinteressen. Museet ligger i Trebbiner Straße i bydelen Kreuzberg, ikke langt fra Landwehrkanal. Flere t-banelinjer stanser i nærheten. Stasjonen Gleisdreieck er antakelig den letteste å finne fram fra. Hvis ikke annet er spesifisert, er det avbildete materiellet normalsporet (1435 mm) Normalspor (1435 mm) Adhesjonsdrift vil kort og godt si at loket drives av normale hjul på stålskinner. Dersom ikke annet er anmerket er dette framdriftsmåten for alt jernbanemateriell. Fordi stålhjul mot stålskinne har lavere adhesjon enn f.eks. gummihjul mot asfalt, er begrensningen på hvor bratte stigninger/fall et tog kan kjøre i, tilsvarende større.
Når stigning eller fall blir brattere enn det som er mulig å overvinne ved hjelp av adhesjonsdrift, benytter man seg ofte av ulike tannhjulsløsninger. Spesielt på smalsporbaner har dette vært brukt, da lave anleggskostnader har vært viktigere enn høye hastigheter. I mange tilfeller har man benyttet kombinasjonsløsninger, altså strekninger trafikkert med lok som har benyttet adhesjonsdrift der dette har vært mulig, og tannstangsdrift der dette har vært påkrevd.
Engelsk felt- og industribanespor (610 mm / 2')
Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.
Werner v. Siemens får vanligvis æren av å ha oppfunnet det elektriske lokomotivet i 1879. Rett nok oppfant han det første elloket som fant praktisk anvendelse, men allerede i 1837 bygget skotten Robert Davidson et akkumulatordrevet lok i Aberdeen. Både motorstyrken og akkumulatorkapasiteten var imidlertid så svak at det aldri oppnådde mer enn én kort prøvekjøring. I 1875 kunne russeren Fjodor A. Pirotskij vise fram en elektrisk drevet motorvogn i Sestoretsk, litt nord for St. Petersburg. Pirotskijs motorvogn fikk strøm gjennom skinnene på samme måte som de fleste modelljernbaner. Både i Russland og i Storbritannia ble det på 1880-tallet bygget sporveier etter Pirotskijs prinsipper. Siemens' lok ble bygget til en gruvebane i Cottbus og demonstrert på verdensutstillingen i Berlin i 1879. Siemens brukte et annet modelljernbaneprinsipp, med strømtilførsel gjennom en skinne midt i sporet og returstrøm i selve sporet. Hvorvidt Siemens' lok var utviklet uavhengig av av Davidsons og Pirotskijs eller baserte seg på deres arbeid, er ikke mulig for dette nettstedet å ta stilling til. Det må anses som sannsynlig at han har kjent til dem begge. Uansett kan ingen frata Siemens hans betydning for den videre utviklingen av elloket til tidenes kraftigste og mest miljøvennlige transportmiddel.
Likestrøm, 150 V (strømskinne midt i sporet) - 500 mm sporvidde Replika av det originale siemensloket. Originalen befinner seg i Deutsches Museum Verkerhszentrum i München.
Vekselstrøm, 15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)
Vekselstrøm, 11 kV 16 ⅔ Hz (kontaktledning) - meterspor (1000 mm)
4-systems, 1,5 kV = / 3 kV = / 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈ 50 Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm) Allerede på 1960-tallet utviklet DB 4-systemslok for å kunne kjøre prestisjetogene TEE (TransEuropa Express) uten å bli forsinket av lokbytte over grensene til Belgia, Frankrike, Luxemburg og Nederland.
Likestrøm, 550 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm) Det tidligere rikspostkontoret i Berlin (opprinnelig Kaiserliche Postdirektion Berlin) hadde en egen normalsporet tilknytningsbane. Denne var elektrifisert med 550 V likestrøm med 2-polet kontaktledning. Dette medførte at lokene hadde to strømavtakere (pantografer). I 1916 ble jordingen lagt i skinnene, slik det er vanlig på jernbanen, og den kontaktledningen ble demontert. Den andre ble imidlertid ikke flyttet inn mot sentrum av sporet, og så lenge den elektriske driften ble opprettholdt, kjørte lokene derfor med strømavtakeren på siden av taket. Dette var uproblematisk da det likevel aldri var aktuelt å snu lokene.
Likestrøm 600 V (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)
Likestrøm 1,2 kV (kontaktledning) - 900 mm sporvidde
Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil. Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Den egner seg derfor kun for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt som ute av bruk.
Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Spesielt i Tyskland har man med suksess brukt hydraulisk kraftoverføring på lok med motorytelse opp til 2000 hk. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite motorkraft går tapt i kraftoverføringen.
Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz (kontaktledning)
Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz (kontaktledning) / akkumulator
Likestrøm, 1,2 kV (strømskinne)
På 1930-tallet gjorde dieselmotoren for alvor sitt inntog på jernbanen og tok opp konkurransen med dampen. Tyskland lå helt i teten av utviklingen av raske, komfortable motorvogner. Det var ikke lenger bare snakk om små skinnebusser, men om store jernbanevogner, ofte flere sammenkoplet (multippelstyring) og/eller med én eller flere styre- og mellomvogner.
Feltbanespor (600 mm) Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner, spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell Det finnes et utall ulike materielltyper for anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer, både motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det inndelt i følgende kategorier:
Motordresiner og inspeksjonsvogner
Materiell for anlegg og vedlikehold av skinnegang, banelegeme m.m.
Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller annet selvgående materiell. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.
Se også (See also / Sehen Sie auch / Vea también / См. также):
|
(Shows number of visitors since 03.08.2011. The -eBe- web site was established summer 2004.) Last update: 15.05.2024 |