|
Berlin
Deutsches Technikmuseum
(tidl.
Museum für Verkehr und Technik)
Deutsches Technikmuseum, tidl. Museum für
Verkehr und Technik, befinner seg i lokstallene og kontorbygningene på
goddsdelen til den nedlagte Anhalter Bahnhof i Berlin. Anhalter var i sin tid en
av Berlins travleste jernbanestasjoner, men ble bortimot fullstendig utbombet
under 2. verdenskrig. De politiske forholdene etter krigen, med delingen av
Tyskland og Berlin i en vestlig og en østlig del, gjorde stasjonen overflødig,
og den ble nedlagt og revet på 1950-tallet.
Museet ble grunnlagt i 1982 som en fortsettelse av det
tidligere Königliches Verkehrs- und
Baumuseum som hadde holdt til på den også utbombede og nedlagt Hamburger
Bahnhof, og i 1987 kunne museet åpne i de
nyrestaurerte lokstallene.
Museet inneholder en omfattende og variert samling
jernbanemateriell, først og fremst lokomotiver. Selv om det etter hvert er
ganske fullt inne i de gamle lokstallene, har museet potensial for utbygging på
det enorme sporområdet som omgir dem. Det er derfor et museum som bør kunne
utvikles videre, og det er annonsert en stor om- og utbygging som skal stå
ferdig i 2028. Museet har også sporforbindelse til det nasjonale
jernbanenettet, og flere av museets enheter er godkjent for kjøring på det
nasjonale nettet.
Som både det gamle og det nye navnet tilsier, inneholder
museet mer enn bare jernbaneobjekter. Her er både flyhistorie, med bl.a. en av
de berømte "rosinbomberne" fra berlinblokaden i 1948/49,
skipsfartshistorie, computerhistorie, kjemi og farmasi, film og foto og mye
mer av interesse også for den del av familien som ikke uten videre deler
jernbaneinteressen.
Museet ligger i Trebbiner Straße i bydelen Kreuzberg, ikke
langt fra Landwehrkanal. Flere t-banelinjer stanser i nærheten. Stasjonen
Gleisdreieck er antakelig den letteste å finne fram fra.
Hvis ikke annet er spesifisert, er det avbildete
materiellet normalsporet (1435 mm)
Lokomotiver
Damplokomotiver
Normalspor (1435 mm)
Adhesjon
Adhesjonsdrift vil kort og godt si at loket
drives av normale hjul på stålskinner. Dersom ikke annet er anmerket er dette
framdriftsmåten for alt jernbanemateriell. Fordi stålhjul mot stålskinne har
lavere adhesjon enn f.eks. gummihjul mot asfalt, er begrensningen på hvor bratte
stigninger/fall et tog kan kjøre i, tilsvarende større.
|
|
|
|
KpEV "Beuth" [Borsig 1842. Bildet viser en kopi bygd i 1912]
04.10.2009 |
|
|
|
GKB 680 (ex Südbahn 29) [StEG 1860]
04.10.2009 |
|
|
|
GASAG T3.1 [Schwatzkopff 1901]
04.10.2009 |
|
|
|
GASAG T3.1. Skiltet med 1901 på røykskapet referer til byggeåret
04.10.2009 |
|
|
|
KWStE KL.2 [1908, ombygd Esslingen 1911]
04.10.2009 |
|
|
|
DB (ex DR) 50.001 [Henschel 1939]
14.09.2022 |
|
|
|
|
|
DR 01.1082 [BMAG 1940] og DB 184.112-1
Des. 1989 |
|
|
|
DB 012.082 (ex DB, ex DR 01.1082)
14.09.2022 |
|
|
|
DB 012.082. Tenderen røper at loket er ombygd for oljefyring.
14.09.2022 |
|
|
|
DR 52.4966 [O&K 1944]
14.09.2022 |
|
|
|
DR 52.4966
14.09.2022 |
|
|
Adhesjon /
tannstang
Når stigning eller fall blir brattere enn det som er
mulig å overvinne ved hjelp av adhesjonsdrift, benytter man seg ofte av ulike
tannhjulsløsninger. Spesielt på smalsporbaner har dette vært brukt, da lave
anleggskostnader har vært viktigere enn høye hastigheter. I mange tilfeller har
man benyttet kombinasjonsløsninger, altså strekninger trafikkert med lok som har
benyttet adhesjonsdrift der dette har vært mulig, og tannstangsdrift der dette
har vært påkrevd.
|
|
|
|
DB (ex DR) 97.504 (bestilt av KWStE som type Hz, men elvert først etter opprettelsen av DR)
14.09.2022 |
|
|
|
DB 97.504
14.09.2022 |
|
|
Bosnisk smalspor (760
mm)
|
|
|
|
ÖBB 699.02 [Franco-Belge 1944]
04.10.2009 |
|
|
|
ÖBB 699.02
04.10.2009 |
|
|
Engelsk felt- og industribanespor
(610 mm / 2')
|
|
|
|
ACR (ex SAR/SAS) NG G13.78 [Hanomag 1928 - utrangert 1988] - feilmerket som nr. 83!
14.09.2022 |
|
|
|
ACR NG G13.78. Type NG G13 regnes som den kraftigste damploktypen som noensinne har vært brukt på så smalt spor.
14.09.2022 |
|
|
|
ACR NG G13.78
14.09.2022 |
|
|
Feltbanespor (600 mm)
Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt
med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som
modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner,
spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder
har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.
|
|
|
|
OKH 2630 [Maffei 1918] - militært feltbanelok fra 1. verdenskrig avgitt som krigsskadeerstatning til Polen.
04.10.2009 |
|
|
|
OKH 2630. Loket er tilbakerestaurert til den stand det hadde ved fronten på slutten av 1. verdenskrig.
14.09.2022 |
|
|
|
OKH 2630
14.09.2022 |
|
|
|
MFU gruvelok [Jung 1903], her utstilt for å illustrere de midlertidige banene som ble brukt for å rydde bomberuinene etter 2. verdenskrig.
14.09.2022 |
|
|
|
MFU gruvelok
14.09.2022 |
|
|
|
SRW anleggslok type "Riesa" [Henschel 1949], nydelig istandsatt av Museumsbahn Paderborn.
04.10.2009 |
|
|
Elektriske lokomotiver
Werner v. Siemens får vanligvis æren av å ha oppfunnet det elektriske
lokomotivet i 1879. Rett nok oppfant han det første elloket som fant praktisk
anvendelse, men allerede i 1837 bygget skotten Robert Davidson et
akkumulatordrevet lok i Aberdeen. Både motorstyrken og akkumulatorkapasiteten
var imidlertid så svak at det aldri oppnådde mer enn én kort prøvekjøring. I
1875 kunne russeren Fjodor A. Pirotskij vise fram en elektrisk drevet motorvogn
i Sestoretsk, litt nord for
St. Petersburg. Pirotskijs motorvogn fikk strøm
gjennom skinnene på samme måte som de fleste modelljernbaner. Både i
Russland og i
Storbritannia ble det på
1880-tallet bygget sporveier etter Pirotskijs prinsipper.
Siemens' lok ble bygget til en gruvebane i Cottbus og demonstrert på
verdensutstillingen i
Berlin i 1879. Siemens brukte et annet
modelljernbaneprinsipp, med strømtilførsel gjennom en skinne midt i sporet og
returstrøm i selve sporet. Hvorvidt Siemens' lok var utviklet uavhengig av av
Davidsons og Pirotskijs eller baserte seg på deres arbeid, er ikke mulig for
dette nettstedet å ta stilling til. Det må anses som sannsynlig at han har kjent
til dem begge. Uansett kan ingen frata Siemens hans betydning for den videre
utviklingen av elloket til tidenes kraftigste og mest miljøvennlige
transportmiddel.
Likestrøm, 150 V (strømskinne midt i sporet) - 500 mm
sporvidde
Replika av det originale siemensloket.
Originalen befinner seg i
Deutsches Museum
Verkerhszentrum i
München.
|
|
|
|
Replika av siemensloket fra verdensutstillingen i Berlin [Original: Siemens 1879. Replika: DB 1981]
04.10.2009 |
|
|
Vekselstrøm,
15 kV 16⅔ Hz (kontaktledning)
- normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
DR E71.28 (ex KpEV EG.Halle 528) [AEG 1928]
04.10.2009 |
|
|
|
DR E71.28
14.09.2022 |
|
|
|
DR E71.28
14.09.2022 |
|
|
|
DR 244.134 (ex E44.134)
14.09.2022 |
|
|
|
DR E19.01 [AEG 1938]
04.10.2009 |
|
|
|
DR E19.01
14.09.2022 |
|
|
Vekselstrøm,
11 kV 16 ⅔ Hz (kontaktledning) - meterspor (1000 mm)
|
|
|
|
RhB Ge 4/6.391 [SLM/AEG 1913]
14.09.2022 |
|
|
4-systems, 1,5 kV
= / 3 kV = / 15 kV ≈ 16 ⅔ Hz / 25 kV ≈
50 Hz (kontaktledning) - normalspor (1435 mm)
Allerede på 1960-tallet utviklet DB 4-systemslok for å kunne kjøre
prestisjetogene TEE (TransEuropa Express) uten å bli forsinket av
lokbytte over grensene til Belgia,
Frankrike, Luxemburg og
Nederland.
|
|
|
|
DB 184.112 (ex E410.012) [Krupp / BBC 1965]
29.06.1993 (Loket er senere flyttet til Bahnpark Augsburg) |
|
|
Likestrøm,
550 V (kontaktledning)
- normalspor (1435 mm)
Det tidligere rikspostkontoret i
Berlin (opprinnelig Kaiserliche Postdirektion Berlin) hadde en egen
normalsporet tilknytningsbane. Denne var elektrifisert med 550 V likestrøm med
2-polet kontaktledning. Dette medførte at lokene hadde to strømavtakere
(pantografer). I 1916 ble jordingen lagt i skinnene, slik det er vanlig på
jernbanen, og den kontaktledningen ble demontert. Den andre ble imidlertid
ikke flyttet inn mot sentrum av sporet, og så lenge den elektriske driften ble
opprettholdt, kjørte lokene derfor med strømavtakeren på siden av taket. Dette
var uproblematisk da det likevel aldri var aktuelt å snu lokene.
|
|
|
|
KPoD eller RPoD [AEG]
29.06.1993 |
|
|
Likestrøm 600 V
(kontaktledning) - normalspor (1435 mm)
|
|
|
|
SWBB 3 [Opprinnelig Siemens 1901 - som halvparten av leddet forsøkslok for 3-fasestrøm. Ombygd 1922 til 600 V =]
04.10.2009 |
|
|
|
SWBB 3
14.09.2022 |
|
|
|
SWBB 3
14.09.2022 |
|
|
Likestrøm 1,2 kV
(kontaktledning) - 900 mm sporvidde
|
|
|
|
PrEAG El4.6 - gruvelok for brunkullsbruddene (dagbrudd) i Borken ved Kassel [Henschel 1950]
14.11.2022 |
|
|
|
PrEAG El4.6
14.11.2022 |
|
|
|
PrEAG El4.6
14.11.2022 |
|
|
Diesellokomotiver
Dieselmekaniske lokomotiver
Mekanisk kraftoverføring innebærer at man benytter en gearkasse som på en bil.
Dette er en enkel og robust løsning som imidlertid setter begrensninger for
kapasiteten (noe også lastebilnæringen har innsett). Den egner seg derfor kun
for små skiftelok (traktorer) og er fra slutten av det 20. århundre så godt
som ute av bruk.
|
|
|
|
Breuer skiftetraktorer type TZp V ("Klesskap") [t.v.] og type TZp I [t.h.]
29.06.1993 |
|
|
|
ÖBB X112.02 (ex DR Kö-II.4246) [1934 - Jung]
04.10.2009 |
|
|
|
ÖBB X112.02
14.09.2022 |
|
|
|
ÖBB X112.02, motorrommet
14.09.2022 |
|
|
Dieselhydrauliske lokomotiver
Dieselhydrauliske lok bruker en oljefylt hydraulisk konverter for å
overføre kraften fra dieselmotor til hjul. Spesielt i Tyskland har man med
suksess brukt hydraulisk kraftoverføring på lok med motorytelse opp til 2000
hk. Fordelene med hydraulisk kraftoverføring er lav vekt, og at lite
motorkraft går tapt i kraftoverføringen.
|
|
|
|
HOCHTIEF (ex DB) type 323 (ex DB, ex DR typr Köf-II)
29.06.1993 |
|
|
|
DB V200.018 [MaK 1953]
14.09.2022 |
|
|
|
DB V200.018
14.09.2022 |
|
|
|
DR 118.075 [LKM 1965]
14.09.2022 |
|
|
|
DR 118.075
14.09.2022 |
|
|
|
DR 118.075
14.09.2022 |
|
|
Motorvogner
Elektriske motorvogner
Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz
(kontaktledning)
|
|
|
|
DR ET183.05 [MAN 1898]
04.10.2009 |
|
|
Vekselstrøm, 15 kV ≈ 16⅔ Hz
(kontaktledning) / akkumulator
|
|
|
|
STAP 1427.000 [Stadler 2018], prototyptog
14.09.2022 |
|
|
|
STAP 1427.500
14.09.2022 |
|
|
|
STAP 1827.000
14.09.2022 |
|
|
|
STAP 1827.000
14.09.2022 |
|
|
Likestrøm 750 V (strømskinne)
|
|
|
|
DR 276.075 (ex ET166.035, ex ET125.001, ex elT.4501) [O&K 1934]
14.09.2022 |
|
|
|
DR 276.075
14.09.2022 |
|
|
|
BVG F79-2.2700
14.09.2022 |
|
|
|
BVG F79-2.2700, førerplass
14.09.2022 |
|
|
|
BVG F79-2.2701
14.09.2022 |
|
|
Likestrøm, 1,2 kV (strømskinne)
|
|
|
|
DB 471.462 [Wegmann 1954]
14.09.2022 |
|
|
Dieselmotorvogner
På 1930-tallet gjorde
dieselmotoren for alvor sitt inntog på jernbanen og tok opp konkurransen med
dampen. Tyskland lå helt i teten av utviklingen av raske, komfortable
motorvogner. Det var ikke lenger bare snakk om små skinnebusser, men om store
jernbanevogner, ofte flere sammenkoplet (multippelstyring) og/eller med én
eller flere styre- og mellomvogner.
Dieselhydrauliske motorvogner
|
|
|
|
DB 795.465 (type VT95) [MAN 1954]
04.10.2009 |
|
|
Vogner
Personvogner
|
|
|
|
KPEV ABCC.1869 [Görlitz ca. 1906-1910]
14.09.2022 |
|
|
Godsvogner
Feltbanespor (600 mm)
Feltbaner er en fellesbetegnelse for lette baner, som oftest lagt
med sporlengder som lett kan tas opp og flyttes, omtrent som
modelljernbanespor. Feltbaner har vært brukt som frontnære militærbaner,
spesielt under 1. verdenskrig, gruvebaner, torvmyrbaner m.m. Flere sporvidder
har forekommet, men den vanligste tyske feltbanesporvidden er 600 mm.
|
|
|
|
Vogn fra underjordisk kullgruve, antakelig loktrukket.
04.10.2009 |
|
|
|
Vagge for massetransport, slik de ble brukt under oppryddingen av ruinene etter 2. verdenskrig, brukt i gruver og på ulike anlegg.
14.09.2022 |
|
|
Anleggs- og vedlikeholdsmateriell
Det finnes et utall ulike materielltyper for
anlegg og vedlikehold av jernbanelinjer, både
motorisert og ikke-motorisert. På denne siden er det inndelt i
følgende kategorier:
Motordresiner og inspeksjonsvogner
|
|
|
|
WW (ex W&Co) Klw. 20-5008 - ombygd folkevognbuss [VAG midten av1950-tallet]
29.06.1993 |
|
|
|
Loktrukket inspeksjonsvogn. Ingen detaljer kjent.
29.06.1993 |
|
|
Materiell for anlegg og
vedlikehold av skinnegang, banelegeme m.m.
|
|
|
|
DB (?) svillepakker [P&T 1950-tallet]
29.06.1993 |
|
|
Snørydding
Snøryddingsmateriell omfatter alt fra store, roterende snøploger via snøfresere
til små skinneskraper montert på vogner. Snøfresere kan være alt fra
spesialbygde, selvgående maskiner (som like gjerne kan klassifiseres som
roterende snøploger) til små fresere som monteres foran på en lastetraktor eller
liknende. Vanlige ploger er gjerne montert på lokomotiver, lastetraktorer eller
annet selvgående materiell. Det finnes også snøskraper som skraper snøen inn i
skinnegangen, for at snøfreserne skal få tak på den og fjerne den fra sporet.
|
|
|
|
ÖBB dampdrevet roterende snøplog 98.6901
19.06.1990 |
|
|
|
ÖBB 98.6901
29.06.1993 |
|
|
|
ÖBB 98.6901
29.06.1993 |
|
|
| ACR |
= |
Alfred County Railway (Sør-Afrika) |
|
HOOCHTIEF |
= |
HOCHTIEF
Aktiengesellschaft |
|
RPoD |
= |
Reichpostdirektion Berlin |
|
BVG |
= |
1929-1937:
Berliner Verkehrs-Aktiengesellschaft |
|
KPEV |
= |
Königliche preußische
Eisenbahnvervaltung |
|
SAR/SAS |
= |
South African
Railways/Suid-Afrikaanse Spoorweë (Sør-Afrika) |
|
1950-1991: Berliner Verkehrsbetriebe-Gesellschaft
(kun i Vest-Berlin) |
|
KPoD |
= |
Kaiserliche Postdirektion Berlin |
|
SRW |
= |
Sandgrube Richard
Winter, Horrem |
|
1938-1950 og 1992<:
Berliner Verkehrsbetriebe |
|
KWStE |
= |
Königliche
würtembergische Staatseisenbahn |
|
STAP |
= |
Stadler Pankow GmbH |
| DR |
= |
Deutsche Reichsbahn |
|
MFU |
= |
Minas y Ferrocarriles de
Utrillas S.A. (Spania) |
|
SWBB |
= |
Siemens
Wekbahn Berlin |
| DB |
= |
Før 1994:
Deutsche Bundesbahn |
|
OKH |
= |
Oberkommando des Heeres |
|
WW |
= |
Wolff Walsrode |
|
1994<: Deutsche Bahn AG |
|
PrEAG |
= |
Preußen-Elektra AG |
|
W&Co |
= |
Wolff & Co. |
| GASAG |
= |
Berliner Gaswerke Aktiengesellschaft |
|
RhB |
= |
Rhätische Bahn (Sveits) |
|
ÖBB |
= |
Österreichische Bundesbahnen
(Østerrike) |
| GKB |
= |
Graz-Köflacher Bahn (Østerrike) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Liste over materiellprodusenter |
Se også
(See also / Sehen Sie auch / Vea
también / См. также):
|
The Augsburg Railway Park / Parque
ferroviario de Augsburgo / Аугсбургский железнодорожный парк |
|
Railway picture gallery / Bahnbilder, Hauptseite / Fotogalería de ferrocarril /
Желзнодорожная фотогалерея
|
| 
